Dette ble ble en kveld litt utenomdet vanlige for mange av kommunens eldre, da de ansatte ved heimesjukepleienhadde satt av en av frikveldene sine til å ta dem med til Surnadal Kulturhus på kinofor å se storfilmen Kon-Tiki.

Det var Malin Eidsli som fikk denne lysende ideen etter å ha sett Netcomreklamenpå tv, reklamen der eldre blir invitert på kino. Dermed ble dette tema på etavdelingsmøte.

– Vi har alle ansvaret for hver vårebrukere, og da denne kinoideen ble luftet så viste det seg at alle hadde lysttil å gi sine brukere dette tilbudet. Dermed begynte ballen å rulle, fortellerMalin.

Etter å ha sendt inn en søknad, ble også kinobillettene sponset avnettopp Netcom, noe Eidsli og resten av gjengen er veldig godt fornøyd med.

Felles dugnad

På ettermiddagen kjørte de ansatterundt i sine privatbiler og hentet folk i alle kommunens kriker og kroker, bådei Bøfjorden/Bæverfjord, Stangvik og Todalen, samt øvre- og nedre Surnadal.

Det er mange av disse som ikke harvært i kulturhuset før og de fleste har heller ikke vært på kino, i alle fallikke i nyere tid, så dette ble naturligvis satt stor pris på.

– Mange har gledet seg stort til baredet å komme seg ut og treffe folk også, for det er det ikke hver dag de gjør,forteller Malin, som sammen med kollegaene sine gjør dette med største glede.Hun vil ikke ha æren for dette sjøl, for dette er en felles innsats av alle i heimesjukepleien,understreker hun.

Først møtte alle i foajeen til sosialtsamvær med kaffe, «græt å bakels», som ble sponset av heimesykepleien singavekonto.

Høg gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen var temmelig høg i kveld,eksempelvis var tre brukere som kom i samme bil til sammen 270 år! Og den allereldste kinogjengeren var Lisbeth Halle fra Todalen, med sine 97år!

– Helt supert!, svarer hun kontant påspørsmål om hva hun synes om dette. Hun skryter av de ansatte iheimesjukepleien, og betegner dem som «tålmosam te gangns».

– Det er bare å sitte og vente til dekommer, så ordner det seg alt, smiler hun. Hennes noe yngre venninne, OlinaHalle på 88, sier seg mer enn enig i det.

– Heimesjukepleien er noe av det bestevi har her i Surnadal det, slike ting som veger har vi jo nesten ikke lenger,for eksempel, sier Olina.

Lisbeth har besøkt kulturhuset en gangtidligere, men husker nesten ikke sist gang hun var på kino.

– Det var den gang det var bygdekino iTodalen det, jeg var så heldig at jeg bodde like ved ungdomshuset jeg. Herstemmer venninna inn igjen og minner henne på hvor lettvint hun fant seg mannogså, der inne i Todalen.

– Ja jeg gikk bare over brua og giftetmeg jeg, ler Lisbeth. Før filmen undret hun seg litt flirfullt over hvordan detville bli å se en slik film for henne som er så redd på sjøen... Humøret var ialle fall helt på topp, både hos de to ungdommelige venninnene og hos resten avgjengen.

Godt fornøyd

Odd Enge bor på Skei og er en av demsom jevnlig besøker kulturhuset, blant annet i forbindelse med «Eldre hjelpereldre». Han synes at det er et stort ogflott kulturhus.

Odd koset seg i likhet med alle andre ved kaffebordet, og mangtog mye fra både ny og gammel tid ble utvekslet over kaffekoppen i foajeen.

– Storartet, sier han om å bliinvitert til kulturhuset på kaffelag og kino.

Sjøl om noen meldte avbud var detlikevel totalt rundt 50 personer i kinosalen da en positiv og blidspentkinosjef, Pål Norman, snurret i gang den populære filmen om Thor HeyerdahlsKon-Tiki.

Og etterpå var det for ledsagerne åsette seg i bilen og kjøre alle sammen trygt heim igjen, en godt fornøyd gjengmed kinogjengere som ikke fikk fullrost ledsagerne sine nok.

Damene i heimesjukepleien oppfordrernå sine kollegaer i nabokommunene om å gjøre noe lignende; å gi brukerne en opplevelse for livet. Om suksessen blirgjentatt ved en senere anledning i Surnadal også, det vil tiden vise.

Sånn avslutningsvis passer det velgodt å ta med noen sanne ord fra Arnulf Øverland: «Der er en lykke i livet somikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede».