Kunstner og kunstlærer Inga Dalsegg fra Rindal fikk blodforgiftning og var nær ved å dø, etter at en katt bet henne djupt i høyrehånda forrige mandag da hun var ute og måket snø.

Kunstneren har hatt et svært godt forhold til den åtte-ni år gamle nabokatten. Forrige mandag, da hun var ute og måket snø, ble hun som vanlig holdt med selskap av katten, som fikk både klapp og godord og storkoste seg.

- Plutselig, sånn helt ut av det blå snudde han seg rundt og bet seg godt fast i høyrehånda mi. Jeg løp så inn og renset såret, men handa var gigantisk stor allerede etter et kvarter. Jeg ringte foreldrene mine, og etter et par timer kontaktet jeg doktor.

Hos legen fikk Dalsegg straks stivkrampesprøyte og antibiotika, og beskjed om å ta kontakt igjen dersom situasjonen forverret seg. Den påfølgende natta ble brutal og søvnløs, og det ble mange og lange timer å vente på at legekontoret åpnet igjen om morgenen.

Kritisk

Så snart legesenteret åpnet kontaktet hun legen igjen, og ble straks sendt til sjukehuset i Orkanger der hun ble innlagt på akutten.

- Jeg lå med handa innpakket og fikk medisiner intravenøst.. Det var blodforgiftning, og legene trodde en stund at jeg ikke ville overleve, forteller hun.

Det ble snakk om å amputere hele handa, noe som ville vært helt krise for kunstneren som jo lever av nettopp denne.

- Det har vært noen tårer disse dagene ja. Å miste venstre hånd og begge føtter er en ting, men hadde jeg mistet høyrehånda, ja da hadde jeg rett og slett hatt lite igjen å leve for, sier hun.

Inga er glad for at hun har Marit Wold som fastlege.

- Hun er utrolig dyktig, og besøkte meg til og med på sjukehuset. Hadde ikke hun straks gitt meg sprøyte og antibiotika, så hadde jeg uansett ikke overlevd, sier hun.

Fikk trøsteklem av nissen

Torsdag kveld i forrige uke ble det klart at hun slapp å operere, og hun ble «løslatt» fra sjukehuset med masse medisiner, sykemelding og streng beskjed om å ikke bruke hånda på lenge.

Inga skulle nemlig være den store profilen under Orkdalsmessa sist helg, og selv om hun var både sterkt redusert og tungt medisinert, fullførte hun dette med en stand full av egne maleri, kunstlys og kunstkalendere.

-Julenissen kom også innom, og jeg som var syk og med armen i fatle ville naturligvis også ha klem og dropseske, slik som alle barna fikk, ler hun.

Og syk som hun var, ble det naturligvis en råd både med nisseklem og drops.

Gikk glipp av åpningen

Nå ser det ut til å gå bedre. Hun tar medisiner og er fortsatt sjukmeldt, men bevegelsen i fingrene er i ferd med å vende tilbake.

- Jeg vet det går bra nå. Men utrolig trist å ikke få være med på åpningen av elevenes årlige juleutstilling på tirsdag da! Jeg har vært kunstlærer ved Kulturskolen på Indre Nordmøre siden 2003, men dette er første utstilling jeg ikke er til stede på, sier hun.

Så snart hun kan kjøre bil igjen vil Inga kjøre seg en tur og se på den kreative og allsidige utstillinga, som hun så gjerne skulle ha organisert sjøl.

- De har nok gjort sitt beste de som hadde jobben, men det hadde jo naturligvis vært best om jeg fikk gjøre det sjøl, ler hun.

Det hører ellers med til historien at Inga er en katteelsker, og at denne episoden ikke forandrer noe på den saken.