Det viktigste punktet sauebønder flest kan trekke ut av dommen i Frostating lagmannsrett, er at fylkesmannen i større grad pålegges å sannsynliggjøre andre tapsårsaker enn rovdyr i saker der sauebønder krever erstatning for sauetap til fredete rovdyr.

Det var Staten ved Miljøverndepartementet som anket sak fra tingretten med likelydende dom sist november med Ola Krokann som motpart.

Krokann søkte etter tap av 7 søyer og 36 lam om erstatning for det han anså til å være over normaltapet, og fikk erstattet bare deler av kravet fra fylkesmannen.

Sammen med ni andre dyreeiere gikk han til gruppesøksmål mot staten etter at de ikke hadde fått full erstatning for tap av husdyr.

Etter at saka ble avvist, ble partene enige om å fremme saksforholdet ved å reise såkalt pilotsak, nemlig Krokanns sak.

Måtte purre på svar

Rindal Sau og Geit ved Magnar Almberg og Rindal beitelag ved Sigmund Moen Trønsdal ber i et brev til fylkesmannen om at det tas et oppgjør med gamle holdninger og tidligere praktisering av regler for erstatning av rovviltskade i tråd med rettskraftig dom i Frostating lagmannsrett i november.

De påpeker at fylkesmannen i 2008 begynte å stille større krav til dokumentasjon på rovviltskade i eget beite, til tross for at det var dokumentert rovviltskade i nærliggende område. Dette fikk store konsekvenser for dem som ble rammet og flere valgte å avvikle næringa.

Tross gjentatte protester har ikke sauebøndene fått gehør, og i 2012 sendte de en klage der de ba fylkesmannen endre sin saksbehandlingspraksis til å samsvare med gjeldende retningslinjer.

Saueeierne purret på svar året etter, men fikk ikke svar før etter ny purring i november 2013 da også dom i lagmannsretten forelå.

Hevder vrang vilje

Fylkesmannen nekter fremdeles for at praksis har vært i strid med regelverket og vil ikke endre praksis før de har sett om saka ankes til høyesterett.

Saueeierne i Rindal mener at det hviler et stort ansvar på fylkesmannen for konflikten mellom næringsinteresser og rovviltforvaltningen, og antyder at det handler om manglende vilje hos saksbehandlerne.

«Skal det i framtida bli et samarbeid tuftet på tillit, kan det være nødvendig å skifte ut de personene som i en årrekke har fratatt saueeiere den erstatningen for rovvilttap som de rettmessig hadde krav på» sier de i brevet.

Magnar Almberg har kjempet en lang kamp for å få erstatning for sauetap utover normaltap etter 2008. Nå gleder han seg til årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit i Molde i helga der han møter flere som kjemper den samme kampen.