- Rovviltnemdene i Norge krever svar og endring av praksis når det gjelder forvaltning av rovdyr.

Det sier leder for Rovviltnemda i Midt Norge Arne Braut, etter at lederne for Rovviltnemdene nå har etterspurt svar på brevet som ble sendt klima- og miljøminister Tine Sundtoft og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug for over tre måneder siden.

- Vi har forståelse for at noen av punktene i brevet krever grundigere behandling, men enkelte av punktene er enkle å ta stilling til, som uttak av restkvote på rovvilt for å redusere skadepotensialet før beitesesongen, sier Braut.

Rovviltnemndene etterlyser svar og klare holdninger til rodyrpolitikken fra regjeringa.

- Det er på tide at den nye regjeringa viser vilje og handlekraft til å følge opp Stortingets Rovviltforlik fra 2011,  sier Arne Braut.

I brevet sier nemndene dette:

Det finnes ikke ett enkelt grep som alene kan løse utfordringen rovviltnemndene står ovenfor, vi trenger å få åpnet flere stengsler, for at vi skal kunne føre en tydelig differensiert og forutsigbar forvaltning. Rovviltnemndene vil her liste opp stengsler vi møter, som vi mener må åpnes. Vi anmoder ministrene om å ta med hvert av disse punktene til riktig forvaltningsinstans, for å se på muligheter til å åpne stengslene. Via ministrene ønsker vi svar på om det enkelte stengsel kan åpnes, dersom det ikke kan åpnes ber vi om en skriftlig begrunnelse for dette.

1. Det har vist seg at det over store deler av landet ikke har latt seg gjøre å opprettholde beitenæringen i beiteprioriterte områder, dette fordi rovvilttrykket har vært for høyt også her, i lys av den todelte målsettingen om beitedyr og rovvilt ber landets rovviltnemnder om at bestandsmålene evalueres.

2. Lisensfelling skal være hovedvirkemidlet for å regulere bestanden av bjørn, da bør det legges til rette for lisensfelling i den perioden det er størst sjanse for sporsnø. Rovviltnemndene ber om at lisensfellingsperioden for bjørn utvides frem til 1. november.

3. Lisensfellingsperiode for jerv starter nå 10. september, vi ønsker at starten skal sammenfalle med start i reinsjakta 20. august.

4. I Nord-Norge er det problematisk å få regulert gaupebestanden gjennom kvotejakt, vi ønsker at kvotejaktperioden for gaupe i Nord-Norge forlenges til 30. april.

5. Tillate «løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv.

6. Tillate «løs på drevet halsende hund ved lisensjakt på bjørn.

7. Tillate bruk av fastmontert lys under åtejakt på jerv.

8. Tillate bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

9. Tillate å benytte bildeovervåkning av båser for fangst av gaupe og jerv. I dag er det et krav at båsen skal inspiseres to ganger i døgnet. Det må være tilstrekkelig at fangstmannen raskt kan inspisere båsen dersom bildet ikke blir mottatt.

10. Lettere adgang til bruk av snøskuter til uttransport av åte og bås/åtebu ved jervejakt.

11. Utrede bruk av lysforsterkende siktemidler ved åtejakt på jerv, er det ut fra dyreetiske og sikkerhetsmessige hensyn lysforsterkende siktemidler som kan brukes ved slik jakt? Dersom det er det, bør dette tillates.

12. Det må slås fast at rovvilt langt inn i beiteprioriterte områder like før beiteslipp for sau, representerer et skadepotensial, og at de dermed må tas ut før de gjør skade.

13. Rovviltnemndene må ha myndighet til å vedta skadefellingskvoter gjennom hele året, og Fylkesmannen må kunne forvalte disse kvotene, med nødvendige tekniske hjelpemidler, hele året.

14. Restkvoter etter lisensfellingsperioden må tas ut.

15. Av rovviltforliket 2011 går det frem at resterende lisensfellingskvote skal tas ut ved skadefelling. Etter som gaupe ikke regnes som en truet art er det kvotejakt på gaupe. Det er et paradoks at bestanden må bli desimert for så å komme under lisensfellingsregimet, før resterende kvote skal kunne tas ut. Rovviltnemndene ber om føringer om at også resterende kvote etter kvotejakt på gaupe skal tas ut.

16. I rovviltforliket 2011 var forlikspartene enige i at bestandsmålet for bjørn skal være 13 årlige ynglinger. I rovviltforliket av 2011 ble antall binner per yngling satt til 6,5. Etter rovviltforliket har Det skandinaviske bjørneprosjektet, på oppdrag fra Miljødirektoratet utviklet en bjørnekullsimuleringsmodell (BKS-modellen). Miljøverndepartementet har lagt til grunn at BKS-modellen gir den best tilgjengelige informasjon, og at den følgelig skal brukes til å avgjøre om bestandsmålet er nådd eller ikke. Norges rovviltnemnder mener beregninger for fangst–gjenfangst må inngå i denne modellen, først da vil den gi et reelt estimat på bestanden.

17. Miljødirektoratet kan ikke avvente uttak av jerv, med begrunnelse i at det ikke er sikkert bestandsmålet nås inneværende sesong. Svaret på antall registrerte ynglinger inneværende sesong foreligger først langt ut på sommeren.

18. Av rovviltforliket 2004 gikk det frem at bestanden og utbredelsen av kongeørn skulle opprettholdes på det som da var dagens nivå. I 2004 var bestandsestimatet 850–1200 hekkende par i Norge. Nå i 2013 er bestandsestimatet på 1224–1545 hekkende par. Rovviltnemndene etterlyser et verktøy for bestandsregulering av kongeørn. Vi ber om åpning for bestandsregulerende tiltak som kvotejakt eller uttak av egg.

19. Kartlegging av antall familiegrupper av gaupe gjennom aktiv sporing av SNO gjennom hele registreringssesongen er nødvendig for å gi et pålitelig estimat. SNO må gis instruks om å lete etter familiegrupper av gaupe også tidlig i registreringsperioden.

20. Samarbeidet med våre naboland må styrkes, det er behov for en enhetlig og forutsigbar forvaltning av rovvilt også over landegrenser. Punkt 4.1 i Stortingets rovviltforlik, ulv, er nevnt som en særlig utfordring

21. Rovviltnemndene må gis adgang til å bruke forebyggende og konfliktdempende midler (FKT-midler) til å dekke administrative kostnader for kommuner som administrerer interkommunale skadefellingslag. Alternativt må disse kostnadene blir dekt gjennom øremerkede midler til kommunene.

22. Rovviltnemndene mener at vår evne til å gjøre jobben vi er pålagt, er svekket som følge av stadig skjerpede krav, som ikke følges opp av økte midler. Rovviltnemndene forventer å få en betydelig økning i tildelte FKT-midler de kommende årene.