I Surna har laksefisket tatt seg litt opp den siste tida i forhold til den elendige starten. Helgas nedbørsmengder fikk litt fart på fisket, og flere fine lakser er tatt de siste dagene. Nå er Miljødirektoratets ekstraordinære restriksjoner, blant annet med freding av hunnlaks og innkorting av sesongen, naturlig nok samtaleemnet blant fiskerne. (Se undersak).

Men restriksjonene kom ikke som noen overraskelse. Fiskerne Arne Johan Dahl og Terje Nilsen sitter i gapahuken ved elva sammen med Øyvind Holte når Driva er innom. De er alle helt enige med direktoratet, og mener ellers at kortere sesong burde vært innført i Surna allerede for åtte–ti år siden.

– Alle vi som fisker har lenge sett hva som har vært galt her, men når vi sier ifra er det som å rope i skogen. Norsk vassdragsutbygging har aldri tatt hensyn til laksen, alt dreier seg kun om penger, sier Dahl.

De er klare i sin tale når de påstår det er kun to grunner til at elva har blitt slik den er i dag.

– Det ene er Statkraft, og det andre er lakselusa, disse to momentene tar helt knekken på laksen! De utdyper det første med at Statkraft med sin effektkjøring, – eller såkalt «jojokjøring», strander og tar livet av yngelen.

Holte legger til at forskning tilsier at jojokjøring er mer ødeleggende for ørret- og lakseyngel enn det stoppene er.

– Men stoppene er naturligvis med og forsterker problemet, sier han.

Ofte tørrlagt elv

Nilsen har fisket i Surna i 13–14 år, og har en laks på sju kilo som rekord, mens Dahl har fisket her i hele 58 år og har 12,8 kilo som rekord i Surna. Etter ukers fiske denne sesongen har de verken sett eller fått storlaks, før onsdag morgen, da Dahl nesten fikk på land en på rundt åtte kilo. Samme kveld hadde han igjen føling med storlaksen, mens Nilsen fikk en halvannet kilos svel.

Dahl har sammen med blant andre Øyvind Holte vært med i Fiskeraksjonen for Surna siden oppstarten i 1998, og de har alle svært lite til overs for måten Statkraft opptrer på.

– Slik Statkraft driver er helt håpløst. Siden de fikk konsesjon, har de tørrlagt elva over 60 ganger. Siste gang var for fem-seks år siden, og de fikk aldri noe pålegg om gjenutsetting, men betalte seg ut av problemet. En hel generasjon fisk forsvant da, og det er følgene av dette vi ser nå, sier Dahl.

For de første ukene har vært elendig, sjøl om det har bedret seg noe de siste dagene. I fjor ble totalt 550 laks tatt i Surna, og av dette var kun 16 prosent storlaks. Fangstkurvene går litt opp og ned fra år til år, men tendensen er klart nedadgående, både på laks og ørret.

Viktig å signere

Ørretkurven er katastrofal, her peker fangstkurven rett ned.

– Ørreten er helt borte. Så seint som først på 90-tallet dro man mer enn 1000 ørret bare her på valdet vårt, og fiskerne sto i kø. I 2004–05 begynte nedgangen for alvor og i fjor ble det tatt kun to ørret her, forteller Holte.

De minnes midten av 90-tallet, da to fiskere dro til Bævra en formiddag i august, og kom tilbake med 43 ørreter, alle mellom 2,5 og 4,5 kilo.

– I «gamle dager» var det bare å hente seg en ørret i elva, uansett hvor en var, da spiste vi ørret hver dag. Den tida er forbi, fastslår de.

Dahl og Nilsen kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at folk nå våkner og forstår at toget går for Surna nå.

– Det er kun en eneste grunn til at Statkraft vil ha et aggregat nummer to, og det er at de vil drive mer effektkjøring. Vi berget elva fra det den gangen i 1998, men Statkraft har aldri gitt seg på dette. Nå er det derfor overmåte viktig at både de som var med og støttet opp den gangen og alle andre skriver under på de utlagte listene (se undersak) for å unngå det igjen. Når høringsfristen for revisjonen er ute den 20. august, da er det for seint, sier Dahl.

Ingen vits

Gjennom konsesjonen er Statkraft pålagt å sette ut 35 000 2-årig smolt i Surna, og 60 000 1-somrig yngel. Utsettingspålegget fra Stakraft gjennom konsesjonen ligger fast og er ikke en del av den pågående vilkårsrevisjonen. Fiskerne mener resepten for å lykkes er å sette ut rikelig med ensomringer i Rindal. 70 prosent av reproduksjonen skjer her.

– Det hjelper ikke å hive ut

35 000 smolt en solrik dag i Solemshølen, når både måse og andre predatorer står i kø, for så å skru vannet av i stedet for på, sier Dahl. Han mener det burde vært utsatt flere hundre tusen ensomringer i Rindal i stedet. Da ville det monne.

Uansett, de oppfordrer nok en gang alle som kan krype og gå om å signere oppropet «La Surna leve», enten på nett eller papir. Flere hundre har allerede gjort det, men de håper og tror på tusenvis av underskrifter. For dette er siste sjanse til å berge Surna for framtida.

– Håper folk skjønner hvor alvorlig dette egentlig er for Surna og bygda, avslutter de.