I papirutgaven av Driva i dag kan du lese et leserinnlegg fra Røymo, som blant annet skriver at "det er begrensa hvor mange år jeg, i likhet med mange andre sauebønder, vil bruke, på å avle fram lam til rovdyrkjeften".

Nå følger Røymo opp med et brev til rovviltnemnda.

- Jeg ber dere tenke nøye over det jeg nå skriver, komme med konkrete svar som kan lede til handling, oppfordrer hun, før hun viser til fylkesmannens nettsider. Her går det fram at en av rovviltnemdenes hovedoppgaver er "å utarbeide en forvaltningsplan for å nå fastsatte bestandsmål og samtidig sikre forutsigbarhet for berørte parter, herunder landbruk, reindrift og utmarksbaserte næringer". Det er også deres oppgaver å fastsette kvoter for lisensfelling og skadefellingstillatelser av for eksempel jerv.

- Full av pågangsmot og med et sterkt ønske om å satse på videre drift på heimgarden min, Røymo, har vi bygd oss nytt sauefjøs. Folk forteller meg stadig at det er bra vi satser, at plassen blomster, at det er godt å se at det er liv laga. Godt gjort, egentlig, vi kunne like gjerne flytta til ei by.

Øvre Sunndal er plukket ut under "spesielt utvalgte kulturlandskap i Norge". Regjeringen har sagt at vi er viktige. Vi får støtte til å ta vare på nettopp kulturlandskapet som er så viktig og spesielt. Ja, mange er de plantene som eksisterer kun fordi de blir beitet og høstet. Det må sau og andre beitedyr må til. Utmarka og kulturlandskapet rommer selve livsnerven for oss som driver gard. Så enkelt er det.

Hun fortsetter:

- Jeg tok over hjemgarden i 2003, og var klar over at risikoen for rovdyrproblematikk ville følge varierte mønstre i årene som kom. Men, tanken på fornuft, og trua på at det ville være muligheter for å ta ut skadevolderen var en av grunnen til at vi turte å ta valget om å satse på bygging av ny driftsbygning. Alle oppmuntret oss, vi fikk støtte fra Innovasjon Norge og folks lykkeønskninger på veien. Naivt? Vi hadde ikke før økt besetningsstørrelsen, før tapene eksploderte. Nær 70 lam ble borte i fjor. Så fikk vi beskjeden: "Det åpnes ikke for lisensjakt i dette området"! Det var som å bli slått i fleisen av hånflirende ironi.

- Midt oppi det å skulle glede seg over nysatsingen har nettopp den setningen ligget over meg som en askegrå sky gjennom vinteren. Våren med lamming var hardt arbeide og triste tanker. Ikke fordi jeg ikke nøt å dra lamungene på jorda, jeg lever aldri sterkere innpå livet enn akkurat da. Men, fordi jeg fryktet, i bakhodet at den setningen skulle få alt å si senere. Og frykten slår til. Maktesløsheten. Nå er vi der. Sensommer.

- Vel tre uker til sanking, og jeg har funnet kadavre som levner liten eller ingen tvil om grunnen til at de ligger der, stuket ned i bekken med avbitt nakke. Jeg har fulgt reglene til punkt og prikke, rovviltkontakt kom umiddelbart. Det finnes ingen glede over erstatningen som sannsynligvis kommer på konto i desember, annet enn at den er med på å betale regningene. Ja, for fjøset står der og skal betales, helst med annet enn statlige penger med lammeblod på.

- Mange sauebønder sliter med folks stigmatisering og store tap. Tap som gjør at de er i ferd med å gi opp. Jeg snakker med hjerte for dem alle, og jeg blør for en næring jeg mener Norge trenger. Dyrevernmessig er ikke dette fornuftig, det er smertefullt når rovdyra skal få rå. Følelsesspekteret rommer alt fra sorg til motløshet, søvnløse netter til vilter glede over de som kommer helskinnet hjem. Jeg ber dere innstendig, kjære representanter: Jeg skjønner at hver av dere er litt låst i forhold til de områder dere representerer, men, før dere gjennomfører hestehandelen, løft hodet opp fra kart og dokumenter, ta til fornuft, hør, åpne opp for lisensjakt i de områdene tapene er store pga. rovdyr.

- Hva skal det bli til med bygdene omkring om vi ikke kan få drive med det som trengs, beiting, slått, levende landbruk. Matproduksjon! Snille dere: har dere hjerte til å gjøre dere så hardføre at dere virkelig mener at rovdyra er mer verdt enn mangfoldige lammeliv?

Røymo avslutter:

- Fortell meg det i rene ord, svar meg. Gi oss noe å forholde oss til, slik at vi kan finne annet å gjøre enn å servere og avle opp rovviltet. Jeg mener det. Ta til fornuft, før det er for sent!