Stig Rune Andreassen (Frp) fremmet en interpellasjon til onsdagens kommunestyremøte i Sunndal. Her tok han til orde for at "handelslagstomtene" på Øksendalsøra ikke skal selges for å bli bebygd, og ville ha med seg kommunestyret på å vedta at administrasjonen sammen med interesserte i lokalbefolkningen, heller skal planlegge og tilrettelegge et enda bedre friareal og møteplass og enn dagens på dette området.

I kommunestyremøtet svarte ordfører Ståle Refstie på interpellasjonen.

Det var en krystallklar Refstie som understreket at han fortsatt mener det er riktig med utbygging på Øksendalsøra. I et grundig svar redegjorde han for hele prosessen forut for at kommunestyret i mai vedtok den nye reguleringsplanen for kommunehusområdet.

I svaret sitt tok Refstie sterk avstand fra angrepene på enkeltpersoner som har skjemmet debatten rundt planprosessen. Folkevalgte har blitt angrepet og snakket stygt om, påpeker Refstie.

- Vi skal vise respekt og behandle hverandre ordentlig når vi diskuterer, også på Facebook.

Det var flere kommunestyrerepresentanter som støttet ordføreren i dette i møtet onsdag, og ga uttrykk for at de har reagert sterkt på personangrepene på Facebook.

Andreassen fikk ikke med seg flertallet i kommunestyret på forslaget i interpellasjonen. Kommunestyret foretok en punktvis avstemming. Det første punktet falt med sju mot 19 stemmer. Det andre falt med fire mot 22 stemmer.

Her kan du lese hele svaret som Refstie ga i dagens møte.

Den 4. mai i år vedtok kommunestyret med 23 mot 3 stemmer ny reguleringsplan for kommunehusområdet på Øksendalsøra. Med dette ble den kommunale Samvirkelagstomta ved sjøen på Øksendalsøra omregulert. Opprinnelig var tomta regulert til næringsformål/ offentlig formål, for det var her det gamle samvirkelaget på Øksendalsøra sto. Tomta var ikke regulert til friområde, slik overskriften i Stig Rune Andreassens interpellasjon antyder. I ny reguleringsplan er området nå regulert til boligformål med konsentrert småhusbebyggelse og friområde. Friområdet ligger ut mot sjøen foran den nye bebyggelsen. Samtidig er området bak kommunehuset, som også er eid av kommunen, regulert til lekeplass. På forslag fra AP, SP og SV, framsatt av Synnøve Helland, vedtok kommunestyret dessuten med 26 mot 1 stemme å utlyse en konkurranse ved fremtidig salg av Samvirkelagstomta. Med det inviteres alle interesserte utbyggere til å konkurrere om tomta.

I etterkant har både beboere og rettighetshavere på Øksendalsøra, samt Nordmøre lokallag av Fortidsminneforeningen, klaget på vedtaket. Klagene ble behandlet av kommunestyret den 5. oktober, som med 23 mot 3 stemmer valgte å stå på vedtaket vårt. Klagene er dermed sendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Nå foreslår Stig Rune Andreassen fra Sunndal fra Fremskrittsparti at de kommunale «Handelslagtomtene» ikke skal selges til en utbygger for bygging av boliger. Andreassen foreslår derimot at kommunen skal planlegge og tilrettelegge et friareal på hele området. Dette fremmer han forslag til vedtak om i en kort interpellasjon til kommunestyret.

Et slikt forslag kan jeg ikke støtte.

Den åpenbare grunnen er at forslaget er i strid med den nye reguleringsplanen for kommunehusområdet på Øksendalsøra, samt kommunestyrets vedtak om å lyse ut en konkurranse ved salg av Samvirkelagstomta.

Vel så viktig er det at vedtaket om omregulering av Samvirkelagstomta fra næringsformål/offentlig formål til boligformål og friområde er påklaget, og nå ligger til behandling hos Fylkesmannen. Jeg har fått forsikringer om at Fylkesmannen prioritere denne saken så vi får en rask avgjørelse. Får klagerne medhold, må kommunestyret selvfølgelig rette seg etter det. Inntil det blir det feil å gjøre nye vedtak i saken.

Når det er sagt, er min viktigste grunn at jeg mener at det var riktig å omregulere Samvikelagstomta på Øksendalsøra til boligformål med konsentrert småhusbebyggelse og friområde.

Jeg mener at Øksendal trenger tilflytting, spesielt av unge voksne og barnefamilier. Nye og attraktive boliger og leiligheter kan bidra til dette, ikke minst på Øksendalsøra, siden boliger ved sjøen er noe vi har lite av i Sunndal. Dette var jeg tydelig på fra prosessen med omregulering startet i 2013 og fram til endelig vedtak i mai i år. Etter det har jeg ikke deltatt i avis- og Facebookdebattene om saken.

Når jeg ble utfordret, har jeg vist til hva jeg har sagt tidligere. Nå er jeg imidlertid utfordret til å si hva jeg mener om saken i kommunestyret. Derfor vil jeg bruke tid på svaret, og svare grundig.

Først til hvordan prosessen mot omregulering startet. Oppspillet var et oversendelsesforslag til administrasjonen i kommunestyremøtet den 22. juni 2010. Forslaget ble fremmet av Ingrid Viseth og Astrid Sæther. De var da kommunestyrerepresentanter for henholdsvis AP og SV, begge fra Øksendalskretsen. Bakgrunnen for forslaget var bekymring for utviklingen i folketallet i bygda, og et ønske om legge til rette for økt bosetting i Øksendal, spesielt av ungdom og barnefamilier. Forslaget omhandlet mange tiltak som administrasjonen skulle vurdere, blant annet gratis tomter i boligfelt og omregulering av Samvirkelagstomta på Øksendalsøra til boligformål. Disse punktene ble enstemmig vedtatt.

I 2011 ble så Øksendal bygdelag tildelt 300 000 kroner i bygdeutviklingsmidler fra Fylkesmannen. I juni samme år hadde daværende rådmann og jeg et møte med styret i bygdelaget. Vi ville ha innspill om hva som var viktig for bygda, og som vi kunne samarbeide om. Ønsket fra bygdelaget var blant annet at vi fulgte opp overnevnte oversendelsesforslag. Så ble gjort, og kommunen bestilte samme sommer en skisse som viste hvordan Samvirkelagstomta kunne bebygges. Andre innspill fra bygdelaget var flere tomter i Brekklykkjo boligfelt, samt oppussing av kommunehuset på Øksendalsøra. Begge saker er fulgt opp og gjennomført, oppussingen av kommunehuset med stor lokal dugnadsinnsats.

Så til selve omreguleringen av kommunehusområdet på Øksendalsøra. Denne planprosessen startet formelt den 5. mars 2013. Da kom forslaget til ny reguleringsplan til 1. gangs behandling i Økonomi- og planutvalget. I den forbindelse var utvalget på befaring, og møtte mange av beboerne på Øksendalsøra. Utvalget mente at planen tillot for omfattende utbygging, og sendte den tilbake til administrasjonen for å endre planen i tråd med dette.

Den 24. april 2013 var reguleringsplanen oppe til 2. gangs behandling. Økonomi- og planutvalget sendte da enstemmig den reviderte planen på høring. Samtidig kom det forslag om å utarbeide en plan som regulerte hele Samvirkelagstomta til friområde, og sende denne ut for parallell behandling i høringsprosessen. Dette forslaget falt med 1 mot 10 stemmer.

Så kom det forespørsel fra Øksendal Utvikling AS om kjøp av den kommunale Samvirkelagstomta for å bygge leiligheter.

Forutsetningen var at en vedtatt reguleringsplan ga mulighet til større utbygging enn forslaget som hadde vært på høring.

Økonomi- og planutvalget diskuterte tilbudet den 24. september 2013, og vedtok etter forslag fra Arbeiderpartiet med 7 mot 4 stemmer at innspillet skulle følge den videre behandlingen i den pågående planprosessen. Mindretallet ønsket allerede på dette tidspunktet at forslaget fra Øksendal Utvikling skulle bearbeides og legges ut til offentlig høring, slik at to alternativer skulle være med i det videre arbeidet med reguleringsplanen. I samme møte la Fremskrittspartiet fram forslag om at den kommunale tomta på Øksendalsøra skulle legges ut for salg når endelig plan var godkjent. Dette ble vedtatt med 9 mot 2 stemmer.

Den 5. november 2013 var reguleringsplanen oppe til 3. gangs behandling i Økonomi- og planutvalget.

Etter forslag fra Erling Outzen, på vegne av AP, SV og SP, ble igjen planen sendt tilbake til administrasjonen. Med 9 mot 2 stemmer vedtok utvalget å gi Øksendal Utvikling anledning til å utarbeide et privat planforslag med flere hus på Samvirkelagstomta. Bakgrunnen var først og fremst at forslaget med redusert utbygging fikk liten støtte i høringsuttalelsene. Det var imidlertid klare ønsker både om tetter utbygging og om omregulering av tomta til friområde. Økonomi- og planutvalget var tydelige på at vi ønsket utbygging, og ville derfor legge ut to alternative utbyggingsplaner ut til ny høring.

Den 3. juni 2014 var reguleringsplanen oppe til 4. gangs behandling i Økonomi- og planutvalget, som da med 10 mot 1 stemme la både det gjeldende planforslaget og det nye private planforslaget ut til høring.

Den 19. april 2016 var så reguleringsplanen oppe til 5. gangs behandling i Økonomi- og planutvalget. Her valgte utvalget et alternativ basert på det private planforslaget som hadde vært ute på høring. Dette var nå modifisert i tråd med 11 av 38 høringsuttalelser som hadde kommet inn. Utvalget sendte den valgte reguleringsplanen enstemmig videre til sluttbehandling i kommunestyret.

Og – den 4. mai 2016 vedtok kommunestyret som sagt ny reguleringsplan for Øksendalsøra -kommunehusområdet med 24 mot 3 stemmer.

Planprosessen strakk seg altså over tre år. Før planarbeidet ble satt i gang, avholdt kommunen åpent møte i Øksendal for å få innspill til det kommende planarbeidet. Kommunen har stilt opp og orientert om planarbeidet når det ble etterspurt. Selve omreguleringen ble behandlet hele fem ganger av Økonomi- og planutvalget, og det kom som sagt inn 38 merknader til saken. Jeg mener derfor at dette har vært en åpen prosess der alle har hatt mulighet til å fremme sine syn.

Fylkesmannen har frarådd utbygging, men har ikke hatt innsigelser i saken. Det har derimot Møre og Romsdal fylkeskommune, som i begynnelsen hadde innsigelser mot begge de utsendte forslagene. Gjennom god dialog med kommunen ble planforslagene bearbeidet og endret helt til fylkeskommunen var fornøyd og trakk innsigelsene sine. Det er derfor feil når Andreassen hevder at Fylkesmannen og fylkeskommunen er imot boligbygging på Samvirkelagstomta.

Andreassen hevder også at flertallet i Øksendal er imot omreguleringen. Jeg er ikke så sikker på det.

Den eneste målingen vi har om dette er et åpent bygdemøte i regi av Øksendal bygdelag den 13. juni 2013. Her ble et forslag om høyere grad av fortetting på Samvirkelagstomta, med et hovedbygg som både i plassering og størrelse tar utgangspunkt i det gamle samvirkelagsbygget, lagt fram for avstemning. Av 96 frammøtte var 51 positive til forslaget, 39 var imot utbygging, og 6 stemte blankt. Det var altså flertall for omregulering og tettere utbygging. Denne uttalelsen var én av merknadene når Økonomi- og planutvalget senere behandlet saken og la to alternative utbyggingsplaner ut på høring.

Så trekker Andreassen fram prosjektet "Trivsel i Sunndal" i interpellasjonen sin. Dette er et  treårig utviklingsarbeid i regi av Helsedirektoratet om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Sunndal kommune ble invitert inn i prosjektet av fylkeskommunen. Den 4. mai i år vedtok kommunestyret med 24 mot 3 stemmer at kommunen skulle være med. Så vidt jeg husker var det bare Fremskrittspartiet som stemte mot. Den 2. og 3. november var det så seminar om prosjektet her på Sunndalsøra. Temaet var nærmiljø, lokalsamfunn og medvirkning. Her ble planprosessen for omreguleringen av kommunehusområdet på Øksendalsøra diskutert som eksempel, for å reflektere over hva vi kunne gjort bedre. Ingen fra Fremskrittspartiet deltok.

Bakgrunnen for at akkurat denne planprosessen ble diskutert, var at den ble og fremdeles er heftig debattert i aviser og på Facebook. Mye av debatten er saklig og grei.

Dessverre er den også skjemmet av angrep på enkeltpersoner som ingen skal måtte tåle å utsettes for. Vi skal vise respekt og behandle hverandre ordentlig når vi diskuterer, også på Facebook. Dette vet jeg at Andreassen også er opptatt av.

Derfor er jeg skuffet over at Andreassen har latt flere debattråder med til dels stygge personangrep ligge på sin Facebookside. Dette er tråder som omhandler omreguleringen av kommunehusområdet på Øksendalsøra. Her blir også andre folkevalgte angrepet og snakket stygt om. Motivene deres blir trukket i tvil, og kameraderi og egen vinning blir mer enn antydet. Synes Andreassen at dette er greit? Som folkevalgt, burde han ikke bedt folk besinne seg, og ikke føre slike diskusjoner på hans Facebookside? Jeg bare spør. Det ville iallfall jeg ha gjort, om det var snakk om min side.

Til sist vil jeg igjen minne om hva denne saken faktisk dreier seg om: Omregulering av en kommunal tomt på Øksendalsøra fra næringsformål/offentlig formål til boligformål med konsentrert småhusbebyggelse. Her sto det tidligere et samvirkelag. Foran bebyggelsen skal det være friområde mot sjøen. Jeg har respekt for at flertallet av beboerne på Øksendalsøra ikke ønsker dette. Likevel mener jeg utbygging er riktig fordi den vil gi tiltrengt tilflytting til Øksendal. Jeg håper at mange utbyggere vil konkurrere om prosjektet. Jeg er trygg på at husene vil gli fint inn på Øksendalsøra. Og - jeg avventer Fylkesmannens behandling av klagene på den nye reguleringsplanen.

Med det har jeg gjentatt hva jeg mener om saken. Jeg anbefaler kommunestyret å ikke støtte forslagene fra Stig Rune Andreassen.