– Vi tuller litt med det, Per Grødal og jeg, ler Christian.

– Det er helt sikkert vi som er de to lykkeligste personene i Sunndal når potethøsten starter.

Bare et kvarter etter at Per var ferdig med å ta opp potet på Torske nylig gjorde Christian et fint funn i åkeren. I bronse, gullbelagt. Noe helt spesielt. Men mer om det seinere.

Christian arbeider til daglig som varehussjef ved Elkjøp på Sunndalsøra. Det var her han begynte sin yrkeshverdag for åtte år siden, den gangen som butikkmedarbeider. I 2011 søkte han på og fikk jobben som butikkleder i Kristiansund, og to år seinere landet han stillinga som assisterende salgssjef ved Elkjøps hovedkontor i Oslo. Ei høythengende stilling; Christian medgir at det var et stolt øyeblikk da han fikk jobben. Men han nølte likevel ikke da det etter hvert kom en telefon fra heimbygda.

– Det var Gunnar som ringte (daglig leder ved Elkjøp, Gunnar Furu, red.anm.) og lurte på om jeg kunne tenke meg å komme heim og ta over butikken. Det sa jeg ja til. Det har vært planen hele vegen. Allerede i 2008 sa jeg at jeg skulle bli sjef på Sunndalsøra en dag.  Hvorfor jeg var så bestemt på at jeg skulle heim igjen vet jeg ikke helt. Det er vel fjella. Og folket, smiler sunndalingen. Han forteller at han ikke har mye utdanning. Men i Elkjøp har han fått mulighetene – og grepet dem.

– Elkjøp har vært en fantastisk arbeidsplass for meg. Jeg har trivdes fra dag én.

Det blir lange arbeidsdager, og kampen om kundene er hard.

– Men jeg føler vi har lyktes i Sunndal. Vi har hatt en god vekst etter at jeg kom heim igjen, det første året hadde vi 10 prosent økning i omsetningen.

Husby røper at det foreligger planer om å styrke Elkjøp lokalt. Stort mer kan han imidlertid ikke si i avisa. Men det er mye på gang.

Husby er også politisk engasjert. Han representerer Fremskrittspartiet, og har fast plass i teknikk-, miljø- og kulturutvalget. Han er også første vara til kommunestyret. Det begynner å bli noen år siden han ble spurt om å bli medlem i partiet og takket ja til det. Unggutten var for så vidt på politisk søken – med en familie som i generasjoner har hatt sin tilhørighet i Arbeiderpartiet var det kan hende et ungdomsopprør å velge Frp, antyder vi. Men nei, han avviser det. Christian ville bare velge sin egen veg. Noe han fikk full støtte for på heimebane. Et kurs med daværende formann i Fremskrittspartiets Ungdom, Trond Birkedal, gjorde et enormt inntrykk. Ideologien appellerte til sunndalingen; liberalismen, tanken om at alle er sin egen lykkes smed.

– Jeg trives kjempegodt i TMK-utvalget, det er det utvalget jeg helst vil ha plass i, sier han. Det er K-en i utvalget han er mest opptatt av; kulturen. Husby har også et spesielt ansvar som observatør i ungdommens kommunestyre. Ungt engasjement er viktig for ham.

– Den gjengen vi har i UKS i år er helt fantastisk. De er så engasjerte. Så det er håp for framtida, smiler han.

Christian titter ut på truende grå skyer utenfor vinduet. Holder været, eller begynner det å regne snart? Han har metallsøkeren klar i bilen. Håper å komme seg ut en tur i dag. Jo da, det er en lidenskap, medgir han. Kanskje til og med litt galskap. Han bruker noen hundre timer i året på hobbyen. Allerede som liten gutt drømte han om det; å dra ut med metallsøkeren og se hva han kunne finne. Men altså – ikke kall det en skattejakt.

– Jeg hater det ordet. De aller fleste som driver med dette her, gjør det fordi de er brennende opptatt av å finne historiske gjenstander, få dem fram i lyset og bevare dem for ettertida. I Sunndal har vi gjort enormt mange funn, sier han, og snakker seg varm om alt det gjenstandene som er funnet kan fortelle om levd liv i Sunndal. Interessen har gjort ham opptatt av historie; han har tilegnet seg mye kunnskap blant annet etter å ha snakket med folk som bor i dalen. Spesielt har bøndene i Sunndal god kunnskap om ting som har skjedd på gårdene rundt om for hundrevis av år siden.

– Vi lever i en dal med en så spennende historie! Og vi har ikke avdekket en brøkdel engang av det som finnes.

Letingen krever imidlertid en solid porsjon tålmodighet, understreker han. Det er langt mellom funn som det han nylig gjorde i potetåkeren på Torske; Et beslag i bronse, belagt med gull. Fantastisk detaljert.

– En kan tenke seg at det har prydet et skrin, en bibel eller et sverd. Det må ha vært en helt fantastisk gjenstand. Og det er sikkert; det er ingen hvemsomhelst som hadde noe slikt i sitt eie.

Christian forteller også om andre funn. Blant annet på gården der slekta til bestemora hans bor. Funn som viser betydningen gården hadde for flere hundre år siden. Slikt betyr noe spesielt. Et annet jorde viste seg å være fullt av historiske skatter. En signet fra mellom 1200 og 1400. Med navn. Andre funn fra alle tidsepoker fra folkevandringstida, 400–500 e.Kr.

– Du er med og finner svar på mange spørsmål når du driver med dette, sier Christian. Og så er det spenningen, da. Litt sånn som fisking, beskriver han.

Noen ganger får du ikke napp. Andre ganger er det storfisken du får på kroken.