Nasjonal oversikt kan du se i denne saka:

Her er alt regjeringen skriver om Møre og Romsdal:

Vei

Rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen

Rv. 70 mellom Vikansvingen og Kontrollplassen i Kristiansund kommune er innfartsveien til Kristiansund. Veien har høy trafikk, mange kryss og bebyggelse nært inntil veien. Det er dårlig tilrettelagt for gående og syklende på deler av strekningen. Det er behov for å bedre fremkommeligheten for bil og kollektivtrafikk og tilrettelegge for gående og syklende. Strekningen inngår i Bypakke Kristiansund og har vedtatt reguleringsplan.

E39 Volda–Furene

Strekningen mellom Volda og Furene i Volda kommune inngår i E39. Veien er smal med krappe kurver og redusert fremkommelighet, blant annet for buss. Trafikken gjennom sentrum av Volda medfører miljøulemper og ulemper for gående og syklende. Det er behov for å redusere reisetiden, bedre forutsigbarheten, særlig for langdistansetransport, bedre trafikksikkerheten og redusere miljøulempene. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 2,2 milliarder kroner.

E39 Bjerkeset–Astad

E39 i Gjemnes kommune går i dag gjennom Batnfjordsøra sentrum. Veien er bygd som miljøgate med fartsgrense 40 km/t. Veien er hovedvei for innbyggerne på Nordmøre mot nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde kommune. Hensikten med prosjektet er å legge ny E39 utenom Batnfjord sentrum, og at europaveien får jevn standard og med gjennomgående fartsgrense. Det pågår arbeid med reguleringsplan. Samferdselsdepartementet vil gi Statens vegvesen en føring om å legge særlig vekt på jordvern i dette prosjektet. Sum investeringer, 1,2 milliarder kroner. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

Utbedringsstrekninger

Rv. 70 Oppdal–Øygarden

Rv. 70 Oppdal–Øygarden har to bruer med inn­snevringer, utfordringer med hensyn til bæreevne og flere skredpunkter. Det prioriteres utskifting av to bruer for å kunne tillate tyngre kjøretøy og tiltak på eksisterende skredoverbygg. En fire kilo­meter strekning nord for Ålvundfossen må utbedres for å kunne nyttes av modulvogntog (bredde og kurvatur). Det kan være aktuelt med ytterligere utbedringer på strekningen.

Mindre investeringer

E39 Veibustkrysset

Veibustkrysset på E39 i Sula kommune i Møre og Romsdal er utsatt for ulykker. Dette er en vei­strekning der det har vært fem døde i tre ulykker i løpet av de tre siste årene. I slike områder med høy trafikkbelastning må planfrie kryss vurderes. Veistrekningen er tilknyttet et større nærings­område med svært mye tungbiltrafikk som skal ut på E39. Aktuelt i første seksårsperiode.

Utviklingsporteføljen

E39 Breivika–Ørskogfjellet og Ørskogfjellet–Vik

E39 Vik–Molde (Møreaksen)

Det foreligger vedtatt reguleringsplan samt ekstern kvalitetssikring (KS2). Dette innebærer at det foreligger en plan for gjennomføringsrekkefølgen i prosjektet. Det kan imidlertid være grunnlag for en annen gjennom-føringsrekkefølge, der deler av prosjektet realiseres før for å gjøre det mulig å realisere noe nytte for trafikantene selv om det ikke er midler til hele prosjektet. Regjeringen vil gi Statens vegvesen et oppdrag om å vurdere en annen gjennomføringsrekkefølge der E39 Molde–Julbøen, samt også eventuelt hengebroen mellom Otrøya og Molde i delprosjektet E39 Vik–Julbøen, realiseres først. Vurderingen skal gjøres med tanke på gjennomførbarhet, kostnader og nytte. Dette vil gi grunnlag for en fornyet vurdering av prosjektet ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan, herunder om deler av prosjektet kan startes opp i løpet av den kommende transportplanperioden.

Nye Veier

E136 Dombås–Vestnes

Strekningen har stor andel gjennomgangstrafikk med en høy andel tungtrafikk. Strekningen er viktig for godstransport inn- og ut av Nord-Vestlandet, herunder eksport av fersk fisk. Det er utfordringer med skred og vær, samt enkelte delstrekninger som er ulykkesbelastet. Det pågår arbeid med en helhetlig analyse av strekningene med hensikt å utvikle strekningen og heve standarden over en 20-års periode. Identifisering og prioritering av skredsikring, utbedringspunkter er sentralt. Virkningene av tiltakene skal øke trafikksikkerheten, redusere rasfare og øke den generelle oppetiden på strekningen. Strekningen vurderes i sammenheng med E6 Otta–Dombås. Kostnad, 4,7 milliarder kroner (gjelder hele strekningen Otta-Dombås-Vestnes)

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 milliarder kroner i første seksårsperiode og 34,4 mrd. kr i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 milliarder kroner mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

I tillegg legger regjeringen opp til å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til fylkesveier på SDs budsjett og overføre disse midlene til KDDs budsjett. Dette gir fylkeskommunene større grad av frihet og reduserer byråkratiet knyttet til øremerkede midler. Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddsordningen til utbedring på fylkesveier for tømmertransport, med sikte på å doble midlene i perioden. Regjeringen legger også opp til en økt satsing på ras- og skredsikring på fylkesvei.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Møre og Romsdal skal få til sammen 3,7 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 600 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Trondheim med Åkersvika-Hamar Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 480 meter til 650 meter for kombitransport. Dette vil gjøre det mulig å frakte 37 prosent mer godsvolum på banen og gir reduserte transportkostnader for næringslivet. Dette omfatter dobbeltspor Åkersvika–Hamar og tiltak på Hamar stasjon. Andre aktuelle tiltak for å oppnå effekten er flere kryssingssporforlengelser langs Dovrebanen og Hovedbanen Nord, og stasjonstiltak. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 5,3 milliarder kroner i første seksårsperiode og 4,9 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Elektrifisering (KVU Green)

Rundt 80 prosent av jernbanetrafikken drives elektrisk, men sektoren har utslipp fra togtrafikk på dieselstrekningene Røros- og Solørbanen, Nordlandsbanen, og Raumabanen. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for reduserte utslipp av klimagasser på jernbanen (KVU Green) i 2023. IKVU Green vurderes lønnsomhet ved innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. I utredningen anbefales det å gå videre med to særskilte konsepter; elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteri (med delelektrifisering) av Nordlandsbanen. KVUen har vært gjennom ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil ta stilling til konseptvalg basert på KVU og KS1. Oppfølging av KVU-en kan innebære oppstart av elektrifisering av Røros-, Solør-, Nordlands- og Raumabanen, som vil gi mer miljøvennlig og kostnadseffektiv drift. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. I KVU-en er tiltakene på Nordlandsbanen beregnet å koste om lag 6,5 mrd. kr og tiltakene på Røros- og Solørbanen er beregnet til om lag 8,6 milliarder kroner. Kostnadsestimater fra KVU-er er grove anslag og forbundet med stor usikkerhet.

Vedlikehold og fornyelse

Regjeringens viktigste prioritering for jernbanen i planperioden er å ta vare på kundene som bruker toget, gjennom bedre og økt vedlikehold av infrastrukturen vi har. Regjeringen prioriterer totalt 40 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 52 milliarder kroner til utbedringer i første seksårsperiode. Innsatsen på vedlikehold og fornyelse skal prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst for reisende og godstransport. Satsingen vil komme jernbanen over hele landet til gode. Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelsestimer vil reduseres med opptil 30 prosent i slutten av planperioden, som følge av økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk.

ERTMS

Regjeringen har satt av om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal blant annet gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Hamar - Trondheim skal få ERTMS i 2031. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Mindre investeringstiltak

Regjeringen legger opp til om lag 2,2 milliarder kroner årlig til mindre investeringstiltak på jernbane, som vil bidra til sikrere transport og bedre utnyttelse av infrastrukturen. Blant aktuelle tiltak for prioritering er tiltak for rassikring, sanering av planoverganger, klimatilpasning og tømmertransport på jernbanen. Disse tiltakene har en bred geografisk spredning

By/kollektivt

Tilskudd til mindre byområder

Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene. Ordningen var i utgangspunktet avgrenset til fire år, men regjeringen prioriterer å videreføre tilskuddet i planperioden fram til 2036 med 50 millioner kroner i årlig gjennomsnitt. Midlene skal gå til mindre investeringer i gang- og sykkelveier og kollektivtiltak.

Ålesund har oppfylt kriteriene for å få tilskudd og har blitt tildelt midler fra ordningen de siste årene, og vil også være aktuell for tilskudd i planperioden. Samferdselsdepartementet vil vurdere innretningen av ordningen nærmere, blant annet hvordan det kan legges til rette for økt langsiktighet og forutsigbarhet for byområdene som mottar tilskudd.

Kyst

Farledstiltak Røyrasundet til Svædet Hovedleden fra Røyrasundet til Svædet er tett trafikkert med stor regional viktighet. Inn- og utseilinger fra Herøyterminalen fører til utstrakt fletting av trafikk i et allerede smalt og svingete område. Ved etablering av nye navigasjonsinnretninger og utdyping av flere grunner med tilhørende sjødeponi, vil man redusere reisetid, ulykkesrisiko og redusere faren for akutt forurensning.