Det finnes ingen slik ordning i Møre og Romsdal, i motsetning til mange andre fylker i landet, og det har lenge vært arbeidet for å få en slik ordning på plass. Sunndal kommune har markert seg som en pådriver i dette arbeidet.

Nå har KS sendt et brev til alle kommunene i fylket, for å finne ut hvor mange som vil slutte seg til en felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn.

Det er utarbeidet et forslag til vedtekter for en slik ordning, mye basert på vedtektene for lignende ordninger andre steder i landet. Kommunene får også spørsmål om hva de mener om forslaget.

"Sunndal kommunestyre er svært positiv til at Fylkesmannen, Fylkeskommunen og KS Møre og Romsdal samarbeider om det førebuande arbeidet med ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. Sunndal kommune ønskjer å slutte seg til ei slik fellesordning", er den klare innstillingen fra rådmannen før møtet i kommunestyret kommende onsdag.

Opp til 725.000 kroner

I forslaget til vedtekter går det fram at fylkesmannen skal oppnevne et felles oppreisningsutvalg, med tre medlemmer med relevant kompetanse. Lederen for utvalget skal være jurist. Et felles sekretariat for utvalget skal oppnevnes. Sekretariatet skal ha nødvendig faglig kompetanse. Sekretariatet foreslås plassert i fylkeskommunen, men være faglig underlagt oppreisningsutvalget.

Det er sekretariatet som skal forberede søknadene og gi en begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget som avgjør saka. Det kan ytes en økonomisk oppreisning fra 200.000 kroner til 725.000 kroner, utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. KS ber kommunene vurdere om den økonomiske rammen er formålstjenelig.

Kommunens tilslutning til oppreisningsordninga skjer gjennom en samarbeidsavtale, hvor det går fram hvordan kostnadene til oppreisningsordninga og sekretariatsfunksjonen skal fordeles. kommunene forplikter seg gjennom avtalen til å betale ut de oppreisningsbeløpene som utvalget fastsetter.

Høringsfristen er 1. mars, deretter blir saka behandlet i fylkesstyremøtet i KS Møre og Romsdal i midten av mars, før et fylkesmøte i april behandler forslaget til vedtekter basert på innspillene fra kommunene og fylkeskommunen.

Deretter sendes vedtaket til fylkeskommunen og fylkesmannen, som grunnlag for ei gjennomføring av ei felles oppreisningsordning.

KS legger opp til en erstatningsordning avgrenset til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av kommunenes barnevern eller forløperne til dette, i perioden fram til 1. januar 1993. Fylkesutvalget mente at ordninga også skulle gjelde ved plassering i fosterheim, spesialskole eller annen kommunal plassering. Dette ber KS kommunene vurdere i sin høringsuttalelse.

Kommunene får også blant annet spørsmål om hvor lenge det skal være mulig å søke oppreisning.

6-8 personer i Sunndal?

Dette er hva rådmannen i Sunndal skriver i sin vurdering:

Når det gjeld omfang/avgrensing av ordninga meiner rådmannen at det avgjerande spørsmålet må vere om barn har vore utsett for overgrep og omsorgssvikt som følgje av kommunal plassering som har ført til at dei fått problem sidan i livet. Desse barna bør få oppreisning uavhengig av kor dei vart plassert og kva for ein instans i kommunen som føretok plasseringa. Ordninga bør derfor gjelde kommunal plassering i institusjon, fosterheim og spesialskule. Anna kommunal plassering er vel neppe aktuelt.

Det kan ta tid før ordninga vert kjent blant dei som kan ha rett til å søkje om oppreisning, og det kan ta tid å samle inn dokumentasjon. Fristen for å søkje om oppreisning bør derfor vere to år frå den dato ordninga vert kunngjort.

Den føreslåtte ramma for erstatning er om lag som for dei fellesordningane som er etablert andre stadar i landet. Så vidt rådmannen kjenner til er det ikkje vanleg at det som eventuelt er utbetalt tidlegare frå Stortinget sin utvida rettferdsvederlagsordning kjem til frådrag frå den kommunale oppreisninga. Denne ordninga er meint som stortingets unnskyldning til barn som har vore utsett for overgrep og omsorgsvikt. Ei eventuell kommunal oppreisningsordning bør derfor ikkje blandast saman med stortinget si ordning.

Det er vanskeleg å seie noko sikkert om kor store kostnadar Sunndal kommune vil få om vi vert med på ei felles oppreisningsordning for barnevernsbarn. Det vil avhenge av kva omfang ordninga får, kor mange som får oppreisning og kor store beløp som vert utbetalt til den enkelte.

Erfaringane frå dei ordningane som er innført til no tilseier at mellom 200 og 250 personar i Møre og Romsdal vil få oppreisning. Dette igjen tilseier at 6-8 personar i Sunndal vil få oppreisning.

Også i Surnadal

Også kommunestyret i Surnadal får saka på bordet i sitt møte dagen etter møtet i Sunndal.

Saka har tidligere vært til behandling i hovedutvalget for helse og omsorg, som arbeidet seg fram til følgende uttale:

Surnadal kommune ønskjer å delta i ei felles oppreisingsordning for tidlegare barnevernsbarn.

Surnadal kommune meier at ordninga bør gjelde for alle typar plasseringar som kommunen har hatt ansvaret for, uavhengig av kva type det er snakk om.

Utvalget mener videre at ordninga det legges opp til, virker fornuftig og god, det samme gjelder den anbefalte rammen for oppreisningsbeløp.

Som en generell merknad påpekes at vedtektene tar utgangspunkt i at oppreisning blir gitt av kommunene som har gjort plasseringsvedtaket. Der for eksempel grunnlaget for oppreisning har utgangspunkt i fylkeskommunal institusjon, blir det ikke lagt opp til at fylkeskommunen tar erstatningsansvar. Surnadal kommune stiller spørsmål ved dette, og viser til ordninga i Sogn og Fjordane - der fylkeskommunen var med og tok delansvar.