Den 11. mai i år døde musikeren og teatermannen Fredrik Fahle fra Sunndal. Vel fire måneder senere utgis hans musikalske arv, "Braveheart", som han spilte inn de siste ukene han levde.

I en et presseskriv forteller Marit Hoem Fahle mer om historien bak innspillingen av albumet.

Det er en arv i bokstavelig forstand som nå kommer ut på plate. For Fredrik hadde en helt spesiell drivkraft når han endelig kom i gang med dette prosjektet. Det var at sønnen Peder (1) skulle få høre og oppleve pappas musikk. Fredrik Fahle visste så alt for godt at han selv ikke fikk være der og formidle den.

Linje for linje

De sju låtene på CD-en er skrevet over et tidsrom på nær 17 år. Det meste er imidlertid innspilt i de tre-fire siste ukene av hans liv. Det ble en kamp med klokka.

- Låtene er sunget inn linje for linje, forteller Marit Hoem Fahle.

For Fredrik var det en kraftprøve, men også et bevis på en urokkelig vilje. En vilje som preget ham siden han fikk den brutale beskjeden lille julaften 2011; - Du har kreft.

Legene la ikke skjul på hvor alvorlig det var. De ga ham ni måneder igjen å leve. Men Fredrik gikk i kamp med sykdommen. 16 cellegiftkurer og 25 dager med stråling gikk han gjennom. I løpet av den tida rakk han å gifte seg med Marit og bli pappa til lille Peder. Også det mot alle odds.

Og, han rakk å delta i teaterstykket som var basert på hans eget sykdomsforløp; "Kreft for faen". Både som skuespiller og komponist. En av de mange cellegiftkurene ble avsluttet samme dag som stykket hadde generalprøve. Hans eget musikalske bidrag "Svarte skyer" - en norsk versjon av "Angel Sweet", tatt opp under framføringen av stykket - er med som bonusspor på "Braveheart".

Hans mange gode venner er skjønt enige om at Fredrik levde til fulle, og det til det siste. Noe nettopp "Braveheart" er et bevis på.

Dramatisk vending

Å få spilt inn musikken han selv hadde laget - noe i samarbeid med Kay Arne Innerdal og Roar Reinset - var hans høyeste ønske. Men tida begynte å renne ut da gode venner tok affære. Magne Heimtun var organisatoren, i nært samarbeid med Fredriks gode venninne Ylva Husby. Sammen har de drevet prosjektet framover fra start til mål. Magne ble med til Fale for å høre på låtene. Det skjedde så sent som 21. mars i år. Siden ble han gjennom resten av prosessen bare omtalt som "manageren min" av Fredrik Fahle selv.

"Manageren" visste at det hastet. Dagen etter tok han kontakt med Øystein Sandbukt - spellemannsprisnominert musiker fra Sunndal. Dag Runar Sylte, trommeslager med eget studio i garasjen på Grøa, ble også koblet inn.

Den 30. mars var Magne og Dag Runar på besøk på Fale og tok med seg tekster og besifring. Øystein dro også opp dit og besøkte Fredrik. Maskineriet var i gang.

Men så, bare noen dager senere, tok det hele en dramatisk vending. Fredrik ble innlagt akutt på St. Olavs hospital den 3. april - svært syk. Med lavt immunforsvar og infeksjon i kroppen. Det var uvisst om han ville komme ut igjen fra sykehuset i det hele tatt.

Likevel startet arbeidet i studio dagen etterpå. Sammen begynte de to musikerne å spille inn et grunnkomp som det kunne legges sang på. Det ble jobbet dag og natt, med Dag Runar Sylte som innspillingsleder. Allerede 7. april hadde de fire låter forberedt. Fredrik selv fikk tilsendt lydfilene på e-post på sykehuset, og var strålende fornøyd.

Vurderinger ble gjort om Fredrik kunne synge inn sangene på sykehuset, men takket være store doser med intravenøs antibiotika, klarte man omsider å få kontroll på infeksjonen. Den dårlige nyheten var at legene besluttet å avslutte kreftbehandlingen. Kroppen tålte ikke mer. Cellegiften hadde sluttet å virke. Det var ingenting mer de kunne gjøre.

Den 10. april kom Fredrik hjem. For ham var det likevel en seier, så syk som han hadde vært.

Det betydde også at innspillingen kunne begynne for hans del. Fire dager senere ble han kjørt fra Fale og ned til Grøa. Til tross for at han var kraftig svekket, gikk på kvalmedempende og smertestillende medisiner og måtte hjelpes ut av bilen, insisterte han på å gå fra veien og bort i studioet. Her var det tilrettelagt så godt som mulig. Han var ikke i stand til å stå og synge, og hadde vondt for å sitte.

Prosjektet gjorde den siste tiden svært meningsfull for Fredrik. Han hadde noe å se frem til og glede seg til hver dag. Han hadde meningsfulle aktiviteter daglig sammen med svært gode venner og musikere. Han fikk holde på med musikk som han elsket, helt til det siste. Det ble livet - ikke sykdom og død - som fikk all oppmerksomhet og energi.

Urpremiere i begravelsen

Fredrik hadde selv et sterkt ønske om å få høre i det minste et par av låtene ferdig mikset og mastret. "Angel Sweet" som han skrev da hans egen bestemor gikk bort nær 17 år tidligere år tidligere, og "Don't Follow". Den ene strofen på sistnevnte hadde falt ut, og måtte gjøres på nytt. Det ble det siste Fredrik Fahle sang inn. Hjemme på Fale denne gang, bare halvannen uke før han døde. Da var han for svak til å kunne reise ned til Grøa.

Der hadde musikerne etter hvert blitt komplettert med Olav Mikkelsen, mens utflyttet sunndaling Svein Hanaset fikk tilsendt låtene og la tangentinstrumenter på i Trondheim. De to nevnte låtene ble fullført først, og Fredrik fikk høre dem den 10. mai. Dagen etter døde han. Både kona Marit og musikervennene tror bestemt at hans sterke ønske om å høre den ferdige musikken holdt ham i live den siste tida.

Da kista skulle føres ut av Romfo kirke den 16. mai, tonet "Angel Sweet" ut i kirkerommet, og ut til de mange som måtte vente utenfor for å ta farvel, fordi kirka var fylt til siste sete. Det ble en sterk opplevelse for alle tilstedeværende.

Urpremieren der var etter Fredriks eget ønske. Hans kanskje viktigste kulturelle verk var fullført.

Som nevnt har mange vært involvert. En viktig person i arbeidet med å få gitt ut "Braveheart" er Frank Johansen, som til daglig jobber i Universal Music. Gjennom hans og Ylva Husbys kontaktnett i musikkmiljøet fikk de blant annet Matias Aaveren til å mikse plata. En dyktig, ung mann som er i ferd med å utdanne seg til lydtekniker, og som viste seg å være på musikalsk bølgelengde med Fredrik. Og ikke minst ville Björn Engelmann i Cutting Room  mastre platen. Sistnevnte har siden 1982 deltatt på i overkant av 1.800 utgivelser, med alt fra Vamp til Sølvguttene.

De to sistnevnte, samt andre toppfolk i musikkbransjen, har blitt så engasjerte av å høre om Fredriks historie og motiv for å spille inn sin musikk, at de uten vederlag har tatt på seg oppgaver. På den måten har de bidratt til at Fredrik fikk sin drøm oppfylt.

Ingen popplate

De involverte har underveis fått vite eksakt hva Fredrik Fahle selv ønsket. For han hadde bestemte meninger. Ikke minst om lydbildet.

- Faen, det er ikke noe trøkk i dette, smalt det fra ham selv en gang.

- Han hadde ikke tenkt å gi ut noen popplate, fastslår Marit Hoem Fahle med et smil.

Det skulle være mye gitarer. Ifølge Fredrik selv skulle det være "Deep Purple/Whitesnake møter Alter Bridge". Men først og fremst er dette en oppfyllelse av Fredrik Fahles egne musikalske ambisjoner.

- Den siste meldingen jeg fikk fra Fredrik var full av smilefjes, og beskjed om at "noen små justeringer nå, så er vi i mål", forteller Magne Heimtun, som har fortsatt å være "manager". Også etter at prosjektet ble sparket i gang. Han har vært med i studio og bidratt til å holde tempoet oppe. Og ikke minst bidratt til at Fredrik fikk det før nevnte lydbildet.

Til Ylva sendte Fredrik også melding, da de to første låtene ble sendt til miksing; "Ja:-) Ja :-) Ja :-) Ja :-)".  At han var veldig fornøyd med og stolt over sluttproduktet, er det liten tvil om.

I løpet av ettersommeren har det vært jobbet videre med andre praktiske ting i forbindelse med utgivelsen. Coveret er det Jan Terje Johansen, Fredriks svoger, som har jobbet med. Sammen med Fredriks søster Linda Fahle-Johansen og Fredriks kone Marit. Sluttføringen og finpussen har også Frank Johansen stått for, og sistnevnte har i den siste tiden arbeidet for å sluttføre den fysiske produksjonen av "Braveheart".

Utdanningsfond for sønnen

Den 26. september skal det endelige resultatet presenteres i sin helhet, med lanseringskonsert i hotellkjelleren på Sunndalsøra. Her stiller musikerne som har vært delaktige på plata, Øystein Sandbukt, Dag Runar Sylte, Olav Mikkelsen og Svein Hanaset. Etter Fredriks eget ønske er det Harald Brusethaug som skal synge hans låter denne kvelden.

Fredrik Fahles intensjoner med å få spilt inn sin musikk var som nevnt, å gi den i arv til sønnen Peder, som ble født 12. mars i fjor. Et lyspunkt i tilværelsen, når alt var som tyngst.

Et eventuelt overskudd fra platesalget vil bli satt av til et utdanningsfond for nettopp vesle Peder. Men den viktigste arven er uten tvil den kraftinnsatsen kulturmennesket Fredrik Fahle gjorde for at en sønn skal bli kjent med og kjenne stolthet over en pappa som gikk bort så alt for tidlig.

Det gjør "Braveheart" til en helt spesiell utgivelse både lokalt og nasjonalt.