- Jordbruksavtalen svarer ikke på sentrale spørsmål

- Dette er avtale som ikke tar inn over seg verken nasjonale eller internasjonale utfordringer som landbruket har, sier Stein Brubæk.

Stein Brubæk. 

Nye artikler

Brubæk er leder for Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag og leder for Internasjonalt Utvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Han viser til at årets jordbruksavtale endte med en ramme på 1240 mill kroner.

- Det er positivt at for første gang under Solberg-regjeringen så vil avtalen bidra til at gapet mellom inntekter til bønder og andre yrkesgrupper reduseres også i kroner, selv om det er marginalt. Det er også bra at man styrker utmarksbeite, grøntsektoren og kornproduksjonen. Det vil styrke norsk selvforsyning av mat, uttaler Brubæk i en pressemelding.

- Likevel er dette marginale endringer som monner lite når man ser det store behovet for en retningsendring i måten vi produserer maten vår på,» sier Brubæk. «Husk at norske kyr eter bare 60% gras mens 40 % er korn, enten norskprodusert eller importert. Og dette skjer i et land som er i ferd med å gro igjen og i en verden hvor 800 mill mennesker sulter!!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser både nasjonale og internasjonale utfordringer annerledes enn regjeringen. Vi ønsker å ta inn over oss FN sin rapport om sterk global reduksjon av artsmangfold som peker på at landbruket må legges om i en agroøkologisk retning. Det samme peker FAO på, som er FN sin organisasjon for matsikkerhet. Denne omleggingen er også påkrevd for å redusere sult og fattigdom i verden og klimaendringer. Alle disse forhold er sterke pådrivere for global migrasjon.

Agroøkologi i Norge betyr at vi må produsere maten vår på egne ressurser. Vi må dyrke mer korn og grønsaker og drøvtyggerne må bruke norsk grovfor og beiter. I tillegg å bidra til et bedre klima øker denne driftsformen fruktbarheten i jorda, jorda fanger mer karbon og vi får mindre utslipp til luft og vann.

- Omlegging til en mer bærekraftig matproduksjon i Norge krever store omlegginger hos den norske bonden. Vi må mye mer konkret om hvilken omlegging vi må ha og vi må tidsbestemme endringene. Til dette trengs mer budsjettmidler slik at bønder kan planlegge og tilpasse seg en ny virkelighet og vi må ha et sterkere importvern. Vi må ta inn over seg de utfordringer som kloden vår har slik at den skal bli et trivelig sted å bo på for våre etterkommere.


Angvik 17.mai 2019

Stein Brubæk