"Jeg er 41 år gammel; jeg kan ikke ta av meg skjorta," melder Mark Kozelek mellom slagene på konsertplata "Lost Verses Live". I likhet med de fleste av 90-tallets undergrunnshelter er frontfiguren i vestkystfenomenet Red House Painters blitt voksen. Om det gjør overkroppen mindre presentabel, lover det angivelig bra for kunsten. - Jeg tror det. Jeg tror låtskrivinga mi er sterkere nå, sier Kozelek foran turneen som bringer ham til Tønsberg og Norge nøyaktig to måneder etter albumslippet.
Dokument
Sikkert er det at Kozelek har levert noen av sine mest kritikervennlige stunder med Sun Kil Moon, lansert i 2002. "Lost Verses Live" består av høydepunkter herfra, ispedd noe band- og solorepertoar. Innspillingen fant sted i 2007-2008, i Portland, Philadelphia, Brooklyn - og hjemme i San Francisco. - Jeg ser det som et dokument over et bestemt år i karrieren min, eller over en bestemt turnéperiode. Helt enkelt var det dette settet jeg spilte, og slik jeg arrangerte låtene, i det aktuelle tidsrommet, forteller Kozelek forretningsmessig.
Covergutt
Kozelek er kjent for å arrangere låter på så ymse vis. Det gjelder både hans egne og andres. Første framstøt under eget navn, EP-en "Rock'n'Roll Singer" (2000), var bygget rundt alternative tolkninger av Valle Hovin-klare AC/DC. Senere baserte han "Tiny Cities" (2005) på tilsvarende coveroppgjør med indiekollegene i Modest Mouse. - Jeg tolker materiale som føles naturlig, forklarer han. - Jeg tror ennå ikke jeg har prøvd meg på en artist jeg ikke har fått til. Vi får masse forespørsler om å medvirke på tribute-skiver, men avslår ni av ti fordi sangene ikke inspirerer meg til å framføre dem. - Selv om jeg liker musikken som sådan, betyr ikke det nødvendigvis at jeg vil spille den, fortsetter Kozelek, som samlet noen av sine mer obskure spor på "The Finally LP" i fjor.
Gitarkamerat
Kozelek er vel så kjent for sine tungsindige tekster og sin finurlige picking-stil, selv om Phil Carney hjelper ham å dra strengelasset på scenen. Gitarstrukturene hans kan bli nærmest symfoniske i sin polyrytmiske detaljrikdom. Så henter han også mye av påvirkningen utenfor popsfæren. - Inspirasjonskildene mine har forandret seg underveis. For tida lytter jeg mye til klassiske gitarister, som Andrés Segovia og Ana Vidovic. For fem år siden likte jeg Isaac Brock - han fra Modest Mouse - men i dag går det mest i nylonstrenger. Det er et instrument som er mer utfordrende å få til å låte fint. Det er en helt egen verden.
Lover mer
Kozelek sier han ikke aner hva han vil servere under Slottsfjell-festivalen. - Men jeg liker Norge om sommeren. Det eneste er at det er vanskelig å stenge ute sola som skinner inn på hotellrommet så tidlig om morgenen, klager han fleipe-fornærmet. Vår mann har òg filmroller på samvittigheten, blant annet i Cameron Crowes "Almost Famous" og "Vanilla Sky". Hva skjer på Hollywood-fronten? - Der skjer det ikke mye. Jeg satser heller på å klimpre litt hver dag, og på å booke noen spillejobber, svarer Kozelek. - Det kommer nok en ny Sun Kil Moon-skive etter hvert. Jeg er ikke sikker på når det blir. Jeg ser det an. Du må spille inn når det føles riktig.