Sannsynligvis er det en basstromme eller tre som forplanter seg. Men det kan like gjerne skyldes Austins hjerteslag når asfalten dirrer under føttene i Downtown øst. Blodomløpet i "the live music capital of the world" må være på topp med gigantfestivalen South By Southwest (SXSW) under oppseiling. På puben Dizzee Rooster sitter en bande studenter og utelivsfolk og lader opp med happy hour. – Sixth Street er hvor du drar for å bli pussa! roper Ashley Peterson over jukeboks-lydsporet. Kompisen Adam Rios tilbyr et mer nyansert syn. – Under SXSW tar vi denne gata tilbake, erklærer han. – Vi minner folk om hva den pleide å handle om: Musikk, kultur – livet som sådan.

Kinky kritikk

I Texas' hovedstad skilles det klart mellom "Old Austin" og "New Austin". At avdøde berømtheter som Janis Joplin og Stevie Ray Vaughan hører til den første kategorien, sier seg selv. Blant de mer eller mindre oppegående finner vi Willie Nelson, Jerry Jeff Walker – og Kinky Friedman. Hjemme i Mountainclimb Drive tar den 64 år gamle artisten, forfatteren og guvernørkandidaten ingenting for å rakke ned på nabolaget. – Austin er i ferd med å digge seg selv i hjel, hevder han fra verandakroken, mens pitbullparet "Valerie" og "Penny Lane" holder olmt oppsyn med gjestene. – Jeg vet ikke hvor mange Starbucks-kafeer vi trenger. Og leilighetskomplekser har vi allerede til langt opp i halsen. De stenger for utsikten, fortsetter Friedman, og understreker at han uttrykker seg symbolsk.

Kraftsenter

Det var på 70-tallet Austin vokste fram som et kraftsenter for country, blues og beslektede sjangrer. Siden har det gått grundig nedover, ifølge kultfiguren Kinky. Fallitterklæringen kom i form av Hard Rock Cafe-filialen som nå breier seg i underholdningskvarteret. – Det er bare fratboys og typer som dere, altså turister, der nede. Hele USA har jo utviklet seg til en fornøyelsespark. Forskjellen mellom Sixth Street og Disneyland er at menneskene er slankere. Friedman smatter litt på varemerket – sigaren. – Riktignok finner du når som helst mer og bedre livemusikk enn i noen andre byer, inkludert New York. Det har ikke endret seg.

Uunngåelig

Det ligger i notene at "The Kinkster" ikke er noen stor fan av SXSW heller. Det er derimot halvt svenske Jennifer Naman, ansvarlig for fenomenets frivillige. – Det finnes dem som synes det er blitt for digert, for snobbete, og at det har mistet retningen. Det er så mye penger som kommer inn at det nesten er uunngåelig, mener hun. Slagordet "Keep Austin Weird" vil nødvendigvis tiltrekke seg en og annen gærning. Andre lar seg friste av stjernemedborgere som Lance Armstrong og Luke Wilson. I sum snakker vi om det tredje raskest voksende urbane området i landet på nulltitallet. – Dette er den eneste byen i Texas du vil bo. Det er iallfall den beste for unge, reklamerer Naman. – Austin er nummer én på Forbes' liste over "cities for singles". De kommer hit fra overalt. Det er klart noen mener det er skjedd for fort.

Rimelig

Gutta i bandet Slowtrain meldte nylig flytting fra atlanterhavskysten. De ønsket seg nærmere den rike rockearven – og fjernere fra kreditorene. – Dette er et fantastisk sted å være kreativ. Du trenger aldri bekymre deg for å miste taket over hodet, skryter vokalist Adoniram Lipton i kjølvannet av en gig ved Red River. Det er der – fordelt på etablissementer som Club de Ville, Emo's og Room 710 – du treffer lokale helter flest. Ellers kan du ikke bomme på historiske Continental og Broken Spoke, som ligger sør for Town Lake. Skjønt, denne kvelden tar Cactus, lengre nord i sentrum, innersvingen på det meste som svinger.

Edruelig lillebror

Grunnen er den årvisse feiringen av sang- og gitarlegenden Townes Van Zandt. Fyren som har inntatt podiet og ligner den mer edruelige lillebroren, heter Butch Hancock. Med Gibson-øksa på kneet serverer han godbiter en masse: "Waitin' Around To Die", "No Deal", "I'll Be Here In The Morning". – Med alt det dusteriet vi ser i verden i dag, er jeg jaggu glad vi har Townes' låter, avslutter han, med en åpenlys langfinger til amerikansk toppolitikk. – Jaaa! istemmer tilhørerne, ikke førstegangsvelgere noen av dem. Matnyttig

Utspjåket

Om sjette gate som sådan er blitt vel utspjåka, ivaretar restauranter som Cisco's, Katz's og Hut's "det gamle Austin". Selv vår venn Friedman nyter smaken av dem, slik han nyter bokhandelen BookWorld og platesjappa Waterloo i shoppingdistriktet. Favorittscenen sitter lengre inne. – Jeg følger ikke så godt med. Der er jeg som Elton John, jeg går ikke på konserter. Eller jo, jeg så Bob Dylan på Stubbs for ikke lenge siden. Etter eget utsagn liker Friedman tilværelsen tom. – Folk med fulle liv skriver sjelden bøker. En forfatter må være forut for sin tid og etter med regningene. Hvis du attpåtil kan forbli ulykkelig ... Lykken må bekjempes for enhver pris. Det er med andre ord all grunn til å bli værende i Austin? – Ja, svarer Kinky kontant. – Det er nok en god idé.