Selve kunnskapsløsheten er det Katrine Gregensen vil til livs, den kunnskapsløsheten som gjør at vår tids mødre og fedre kaster klær med hull i søpla. – Noe skjedde. Generasjonen som vokste opp på 70-tallet, begynte aldri å stoppe og lappe. Selv om mødrene deres kunne det, og mødrene før dem igjen, sier Gregersen, og kommer selv med forklaringen: – Vi fikk for mye penger og for lite tid. Men Gregersen mener at alle som ser på tv, har tid til å stoppe sokker samtidig. Derfor har hun skrevet flere bøker om håndarbeid og gjenbruk. Og derfor har hun nå lagt ut på en annerledes turné rundt i landet. I kofferten har hun ulltråd, heklegarn, lapper i friske farger. Som ansatt i kleskjeden Nøstebarn får hun bruke kjedens butikklokaler i Bergen, Oslo og Trondheim til sitt underlige stoppestunt – selv om målet hennes er at folk ikke skal kjøpe klær, men heller reparere de gamle.

Finere enn før

– Dette er veldig retro, smiler Line Høst, som har troppet opp på stoppestuntet. Hun har med seg en oransje ullbukse med et lite hull. Gregersen tar imot buksen, og begynner å sy på en glad, lillastripete lapp. Før dagen er omme, har Gregersen reparert én ullbukse, én kjole, seks pysjer, åtte trøyer og ni stillongser. Alle som har et plagg de vil ha fikset, får det gjort gratis så lenge turneen varer. – Målet er ikke bare en reparasjon, men en reparasjon som gjør plagget enda finere enn det var, sier Gregersen. Akkurat her skiller hun seg litt fra tidligere generasjoners syn på lapping og stopping. Det som engang var en dyd av nødvendighet, har nå blitt et beundringsverdig overskuddsfenomen. En godt synlig lapp vitner om de riktige verdiene – kvalitetssans, miljøbevissthet, individualitet og langsom tid. – Mens mødrene før satte sin ære i å få til sirlige sting og usynlig lapping, er jeg mer opptatt av et kreativt resultat, forteller Gregersen.

Lekende lett

Og best av alt, dette praktfulle gjenbruks-imaget er bare noen få sting unna. – Det er jo så enkelt, smiler Gregersen ned til sytøyet i fanget. – Opp-ned-sting, vet du, det klarer alle. Og visst ser det lekende lett ut med rette sting langs kanten av en oval lapp. Auraen av godhet, i en tid der snill er det nye svart, blir maksimal når Gregersen trekker fram hekleblomstene. – Har du fått flekker du ikke klarer å fjerne på klærne? Dekk dem med en heklede blomster, anbefaler lappeeksperten. Til gutta foreslår hun heller små biler, klippet ut av lapper, med hjul av knapper. – Men det hender også at man vil reparere mest mulig usynlig. Det er jo ikke sikkert at voksne menn vil gå rundt med påsydde biler på skjortene, sier hun. – Synd i grunnen, for hvis ingen ser at vi har reparert, er jo litt av vitsen borte? Men det vil ikke Gregersen være med på. – Den egentlige grunnen til at vi lapper, er jo den samme som den alltid har vært. Det handler om å få klærne til å vare lengre, slik at vi slipper å kjøpe nytt.

LAPPE- OG STOPPETIPS

* Tynne ullplagg som ved en feiltakelse har havnet på 60 grader i maskinen og dermed er blitt lett tovet, blir til de beste lappene. * Tynnslitte ullplagg som er blitt ubrukelige, kan bevisst vaskes på 60 grader for å bli til lappestoff. * Bruk helst samme materiale når du lapper, det vil si ull på ull og bomull på bomull. Da oppfører materialene seg likt når de vaskes igjen. * Tynt ullgarn brukes til stopping. Gjerne såkalt stoppegarn, som er forsterket ulltråd. * Lapper festes best med enkleste sort sting, opp-ned-sting, langs innerkanten av lappen.