– Det er helt naturlig for meg som norsk klesdesigner å ta utgangspunkt i hjemlige strikketradisjoner, sier Siv Elise Seland, designeren bak merket iiS of Norway. – Og ved siden av bunaden er jo lusekofta den viktigste klestradisjonen vi har. Historiske, norske plagg som Setesdalskofta, Valletrøya og Mariusgenseren har fått nytt liv med etterlignende vinterstrikk fra kjeder som Carlings og Urban, og tradisjonsinspirerte designkolleksjoner fra blant annet iiS, Moods of Norway og Arne & Carlos Design. – Inspirasjonen henter vi fra gamle norske tradisjonsmønstre – både kjente og ukjente, melder Arne Nerjordet og Carlos Zachrison i Valdres-baserte Arne & Carlos Design. – Fra gamle strikkeoppskrifter, bilder eller plagg.
Historiske lus
Det første norske lusekofte-"beviset" finnes på en blyantskisse av nasjonalromantiske Adolf Tidemand fra 1848. Her sees en strikketrøye med border fra Setesdal, og det er pynten på denne trøya som, sammen med strikkelusa, regnes som opphavet til den klassiske lusekofta. – Nå kalles jo alle mulige mønstrete strikkegensere og -jakker for lusekofter, selv om de ikke har ei eneste lus, eller enkeltmaske på farget bunn, ler tekstilkunstner og strikkebokforfatter Annemor Sundbø. – Men det er den tradisjonelle Setesdalskofta som er utgangspunktet for både lokale og nyere variasjoner.
På hjemmefronten
I Norge finnes det mange forskjellige kofte-varianter, og hvert distrikt har sitt eget snitt og spesielle mønster. Lusemønsteret ble fra gammelt av tillagt sterk symbolkraft, og det var blant annet vanlig å ha strikkepynten under uniformen når verneplikten skulle avtjenes. – Fra midten av 1800-tallet fikk mange fikk med seg en mønstret strikketrøye hjemmefra når de trakk i Kongens klær, forteller Sundbø. – Og disse mønstrene var ikke tilfeldige, de hadde en beskyttende symbolkraft, og ble båret som amuletter, forklarer hun. Både etter løsrivelsen fra Danmark i 1814, og Sverige i 1905, fikk lusekofta spesiell betydning. På begynnelsen av 1900-tallet startet Husfliden innsamling av norske mønstre, og strikkeoppskriftene florerte nå i ukebladene. – Det var viktig å være norsk i denne selvstendighetstida, og lusekofta ble sett på som et helnorsk plagg, forteller Sundbø. Også under siste verdenskrig var strikkekoftene avholdt blant nordmenn; de var både praktiske, varme, og symbolkraftige. I storfilmen om Max Manus er flere statister og skuespillere framstilt med lokale lusekofte-varianter. – Under krigen var både Fana- og Setesdalskoftene populære – de avspeiler jo noe "urnorskt" , forteller Sundbø. – Men noen av kofte-typene i Max Manus-filmen kom egentlig ikke før på 60-tallet, humrer strikkeeksperten. – Det er jo litt underlig.
Grenseløst
På 50-tallet så Marius-mønsteret sine første strikkepinner, og genseren, oppkalt etter brødrene og slalåmkjørerne Stein og Marius Eriksen, regnes som nok et norsk ikon. Designduoen Arne & Carlos' Marius-inspirerte plagg er nettopp kommet i salg hos den japanske designkjeden Commes des Garçons, og norske strikketradisjoner, anført av avlagte skigensere og Setesdalskofter, er blitt internasjonal business. – Tradisjonsmønstrene resulterer i, kombinert med moderne, globale impulser, et design som er vel så populært internasjonalt som i Norge, lyder det fra Arne & Carlos. – Det oppleves som både eksotisk og ekte.