Hostel Celica har en historie å fortelle. Fra 1882 og fram til Slovenias frigjøring i 1991, fungerte bygningen som fengsel for det militære. Nå er det blitt en frivillig sak å være innelåst i Celicias celler. Folk reiser gjerne langveisfra for å sjekke inn på det som ifølge Lonely Planet er "verdens hippeste herberge". Hvert av de 20 rommene er unikt designet av en rekke interiørarkitekter fra inn- og utland, men man trenger ikke å bo her for å ha en fengslende aften. Lobby-loungen er blitt et samlingspunkt for byens alternative ungdom.
Shabby-romantisk
– Celica er favorittstedet. Helt klart. Det er behagelig her, og så møter man mange utlendinger, forteller 18 år gamle Asja, Nika og Neja under rislampene. Kvelden er fortsatt ung, og sammen med tre-fire andre venninner varmer jentene opp med Lasko-øl før det bærer videre til nattklubben Channel Zero.
Den ligger like rundt hjørnet i det shabby-romantiske Metelkova-området, som etter frigjøringen ble gjort til frisone av husokkupanter, med en atmosfære i retning av Christiania før København-politiet gikk til aksjon. – Myndighetene har forsøkt å knuse Metelkova, forteller Sonja, en av de andre venninnene. – Men så langt har de heldigvis ikke lykkes med dét.
Dans under jorden
Inne på Channel Zero henger 11 utbrukte pc-tastatur som en slags utsmykning over baren. Ellers består det dunkelt belyste kjellerlokalet stort sett bare av rustikk betong og en slags tribune. Ingen bryr seg om at tre-fire personer har tent sigaretter rundt om i klubben, selv om Slovenia innførte røykeforbud i 2007.
Foran scenen danses det entusiastisk til drum'n'base av det offensive slaget hvor man knapt klarer å skimte en melodi. Alle har blikket vendt mot dj-en – som kvitterer med å pumpe enda litt hardere. Og ingen av de dansende kan huske tilbake til Slovenias kommunistiske epoke. – Vi var jo fortsatt i bleiene den gang landet klarte frigjøre seg fra resten av Jugoslavia, bemerker Asja, som i løpet av oppveksten har sett Ljubljana bli forvandlet til en moderne europeisk by med høy standard på det meste.
Gamlebyen
Den pittoreske gamlebyen – med sjarmerende småhusbebyggelse, bilfrie smågater, koselige utecafeer og gryende shoppingappell – begynner å få et solid rykte som turistmål. Knapt noen by i det tidligere Øst-Europa er like vestlig orientert som Ljubljana. "Where all of Europe meets" reklamerer de lokale turistmyndighetene, og da Slovenia fikk tildelt formannskapet i EU første halvår av 2008, fikk byen en ekstra gyllen sjanse til å vise seg fram. – EU-oppdraget betyr jo at vi er blitt ekstra anerkjent som nasjon, sier Asja. – Og så har gatene her blitt renere enn før, supplerer Nika.
Mye å se
Det første turister gjør når de kommer til Ljubljana, er gjerne å traske opp til Castle Hill og nyte utsikten fra Ljubjlanska Grad. Dette slottet har noe ekstra i forhold til andre hovedsteder som det er naturlig å sammenlikne seg med: På en klar dag kan man se så mye som en tredel av resten av landet, som i stor grad består av fjellkjeder og frodig, kupert terreng. Og når man rusler nedover tilbake mot sentrum, er det slående hvor stillferdig det er i disse smågatene. Lyden av fuglekvitter og lite annet gir en slags landsbyfornemmelse, bare to-tre minutters gange fra gamlebyen.
Gøy på landet
Så begynner det brått å regne, og vi søker ly på Clementina Caffébar. Her står Natasha bak kranene og forteller at favorittstedene hennes i Ljubljana heter Factory og K4. – Der kan jeg danse til house- og techno, bare lukke øynene og så er jeg gone, smiler hun. – Men om sommeren er det mange stengte diskotekdører i Ljubljana. Partyungdommen vil heller dra til Isola på Adriaterhavskysten, som bare ligger halvannen time unna med bil eller to, påpeker Natasha. – Og der får vi mye heftig moro for pengene!