Et borettslag er et selskap som eier boliger, mens den enkelte beboer eier en andel i selskapet med eksklusiv bruksrett for sin bolig. Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet boligbyggelag som USBL eller et lokalt lag. I selveierseksjoner eier man fysisk sin del. Enkelte borettslag har finansiert bygging og finansiering gjennom felles opptak av gjeld. Risikoen ved denne typen er at dersom en eller flere av beboerne i laget ikke klarer utgiftene, blir de lempet over på naboene (i lag uten forsikring mot dette). Cirka sju borettslag gikk konkurs i 2009, men Forbrukerrådet mener at det ikke er borettslagsformen som er årsaken: – Problemet er at det har vært enkelte dårlige prosjektet med for høye kostnader, sier Torgeir Øines i Forbrukerrådet.
Unngå pengetrøbbel
Både Forbrukerrådet og Norske Boligbyggelag (NBBL) påpeker at konkursene har kommet i borettslag uten tilknytning til boligbyggelag. – Når konjunkturene har endret seg og rentene har økt, har enkelte fått problemer. Det er fordi lave innskudd har gjort at folk som ellers ikke har fått lån i bankene, likevel har kunne kjøpe bolig og slik pådratt seg gjeld, forklarer Torgeir Øines. Men nå skal det bli vanskeligere for andelshavere å havne i pengetrøbbel. Sist sommer sendte Kommunal- og regionaldepartementet et forslag om strengere krav til sikringsordninger for borettslag ut på høring. Det foreslås at maksimalgrensen for fellesgjeld settes til 75 prosent av boligens pris. Forslaget fremmes trolig for Stortinget i løpet av 2010. – Med de nye kravene må kjøperne ha egenkapital, sier Torgeir Øines.
- Trygt og forutsigbart
Kjell Rønningsbakk setter over kaffen. Sola skinner vinterblekt inn gjennom vinduene i Justiskroken borettslag. Her liker han seg: – Det er trygt og forutsigbart. Vi har lån i Husbanken, og det skal mye til få like gode betingelser som vi har der. Vi har også bygget opp et vedlikeholdsfond, og bruker det foreløpig til å forebygge forringelse. Han mener borettslagsformen er en god boform. Dette bekreftes også av Borettslagenes Sikringsfond. De regner med å ha tapt kun to millioner kroner som følge av mislighold av fellesutgifter i norske borettslag i 2009. I dag deltar vel 160.000 tusen borettslagsboliger i ordningen.
Ufortjent dårlig rykte
De som i dag sitter på leiligheter, har opplevd en formidabel prisvekst. Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er prisen på norske leiligheter 15,7 prosent høyere i desember 2009 enn på samme tidspunkt året før. Prisstigningen på eneboliger i det samme tidsrommet var på 10,6 prosent. Men enkelte borettslag som selger andeler med fellesgjeld, opplever at omsetningen går tregt, slik som i Rolf Hofmo borettslag. Der følger det med en million eller mer i fellesgjeld på de nye leilighetene. – Det trege salget skyldes ikke fellesgjelden, men et etterslep i markedet, hevder megler Ellen Dammen i OBOS eiendomsmeglere. – Det er ingen risiko forbundet med å kjøpe leiligheter som er tilknyttet boligbyggelag. Vi tror det tar seg opp. Men Forbrukerrådet tror at mange har en irrasjonell frykt for borettslag med fellesgjeld. – Borettslag med fellesgjeld er en trygg boform når det organiseres på riktig måte, sier Torgeir Øines, regiondirektør i Forbrukerrådet.