Neil Young er kjent for å sette fansen på harde prøver. Nå frykter mange at de må gjennom én til. Mandag 6. april slippes rockelegendens foreløpig siste album, "Fork in the road". Plateselskapet kaller det et slags konseptalbum om miljøvennlig transport. Plata er dedikert til Neil Youngs siste politiske prosjekt – LincVolt. Young og et team med biodieselingeniører har i lengre tid jobbet med å omforme musikerens gamle bensinsluker – en 1959-modell Lincoln Continental kabriolet – til en fullblods miljøbil. Snart skal den legge ut på sin første reise over det amerikanske kontinentet, for å bevise at man kan kjøre langt og lenge i store biler uten forurensende drivstoff.
Lillo-Stenberg digger
Så langt, alt vel. Men så var det musikken. Fire-fem låter er så langt gjort tilgjengelig på nettet. Mange fans er, for å si det pent, ikke helt overbevist. På diverse fansider fortviles det over klamme tekster og uinspirerte melodier: "Dette er rett og slett den trøtteste musikken jeg noen gang har hørt fra Neil", proklamerer for eksempel signaturen PunkDavid, en selverklært fan gjennom 20 år, på nettsamfunnet Thrasher's Wheat. Norges mest kjente Neil Young-fan, deLillos-vokalist og frontfigur i tributebandet Young Neils, Lars Lillo-Stenberg, er imidlertid ikke blant kritikerne. – De låtene jeg har fått med meg så langt, høres veldig kule ut. Noen av dem har kjempebra melodier, andre er litt mer groove-baserte låter. Jeg synes ikke folk skal være skuffet over dette. Man hører også at låtene er spilt mye live før de gikk i studio, det svinger veldig bra, mener Stenberg. 11. juni skal han varme opp for sin store helt under Norwegian Wood i Frognerbadet i Oslo. – Dessuten er jo temaet bak bra. I LincVolt-prosjektet har han vært med på å gjøre nybrottsarbeid innen miljøvennlig energi, og han er dypt engasjert i dette, påpeker Stenberg.
Kunst versus klima
At klimakrisen er et bra tema, er få uenige i. Men det fansen frykter, er at Youngs stadige forsøk på å fange tidsånden heller ikke denne gangen skal bli helt vellykket kunstnerisk. Mange av de tidligere såkalte konseptplatene har ikke fått noen god mottakelse. På verstingtoppen ligger "Are you passionate" (2002) – Youngs opprørte reaksjon etter 11. september-angrepene i USA, "Greendale" (2003) – om et fiktivt landsbysamfunn, og "Trans" (1982) – Youngs lek med 1980-tallssounden. Lillo-Stenberg medgir at det å lage en hel plate over et gitt budskap, er et vanskelig utgangspunkt for en artist. – Det er en fare for at det blir opplevd som banalt. Når det gjelder Neil Young, tenker jeg at han på en måte har gått over til et annet plan, der man ikke er så selvisk lenger. – Han tenker ikke lenger kun på seg og sitt uttrykk. Han er villig til å ofre noe av talentet sitt for en sak, og gir faen i hva journalister og fans måtte mene om det. Det synes jeg i seg selv er en sterk ting, og det oppleves ikke som banalt, sier Lillo-Stenberg.
Samleboks utsatt
Musikkjournalist og americana-kjenner Tom Skjeklesæther mener det er en feiloppfatning at Neil Young alltid er dårligst når han er politisk. – Både plata han lagde i protest mot Irak-krigen og den påfølgende turneen, står seg veldig bra. Og protestsangen "Ohio", som ble laget etter studentmassakren i 1970, er jo virkelig en av de store låtene, sier Skjeklesæther. Skjeklesæther og Lillo-Stenberg tror den negative mottakelsen hos fansen kan henge sammen med skuffelsen over at den lenge etterlengtede samleboksen "Archives Volume 1" nok en gang ble utsatt, fordi Young prioriterte "Fork in the Road". – Fansen har ventet på samleboksen i årevis, så da tenker folk at det nye bør være veldig bra for å veie opp for skuffelsen over at boksen er utsatt på nytt, sier Skjeklesæther. Men nå ser det ut som fansen endelig kan få i både pose og sekk. Neil Youngs manager Elliott Roberts har nylig lovet på tro og ære at boksen kommer 2. juni. Ettersom Roberts nå for første gang har vist fram den fysiske samleboksen, har det styrket fansen i troen på at det stemmer denne gangen.