Nostalgien i denne retten slår som en knyttneve i solar plexus, men fettet slår seg til på helt andre steder enn magen. I hvert fall i første omgang. Da skal det syre og friskhet til for å slå tilbake.
Fisken er jo særdeles luksuriøs, og det er ikke alle forunt å få så flott fisk på bordet. Elegante, smaksrike råvarer krever gjerne mer av både kokk, tilbehør og drikkevalget. Er du ikke så heldig å få sjøtunge, men må nøye deg med smørtunge eller rødspette, vil kravet til vinen faktisk ikke være like stort som her. Da kan for eksempel 50900 Basis Riesling 2007, Battenfeld-Spanier, Rheinhessen, Tyskland. Kr 109.40 (BU) fungere helt utmerket. Paneringen suger til seg fett og får en sødmefull, nesten nøtteaktig smak. Det er innlysende at vi trenger friskhet. God syre kan få tilbakestilt den lett oljede munnhulen som fiskefileten vil gi deg. Smøret legger samme føringer og bidrar, som fisken, til å rette fokus mot en vin med en viss fylde. Du kan fint velge en sauvignon blanc, som har syren og araomene, men det kan resultere i at vinen oppleves som litt tynn. Nå skal det sies at også et godt, skummende og friskt øl kan få rensejobben elegant unna – og samtidig spille opp fine, maltaktige aromaer mellom crust og øl. Men velger du vinveien, kan riesling-ruten føre deg strake veien hjem. Da bør du iføre deg en tørr, fruktig og frisk vin. Den må gjerne komme fra Alsace, eventuelt kan du søke etter en liknende tørr vinstil både i Østerrike og Tyskland. Selv stortrivdes jeg med 14673 Riesling Le Kottabe 2006, Josmeyer, Alsace, Frankrike. Kr 167,60 (BU), men også den rimeligere og mer tilgjengelige 888 Riesling 2006, Trimbach, Alsace, Frankrike. Kr 139.90 klarer brasene mer enn tilfredsstillende. Frityrsmaken – og fettet som den bringer med seg – får nok motstand, både strukturelt og smaksmessig. Slik lar denne vinen faktisk den gode smaken av fisken selv komme på banen igjen, og etterlater munnen frisk og god.
Av Ole Martin Alfsen