– Jeg tror mulighetene hennes for en langvarig karriere som artist er små, sier Gunn Enli, medieforsker ved Universitetet i Oslo. Hun peker på at artister som har slått igjennom på lignende vis, for eksempel gjennom «Idol», «Norske Talenter» eller nå «X-faktor», ofte blir døgnfluer. – Disse artistene er blitt forbruksvare, og vi bruker dem opp stadig fortere. Nå som vi er vant til formatet, blir vi også fortere lei. 15 minutters berømmelse har blitt til 15 sekunder, sier forskeren.
Møtte hånlatter
Likevel er Susan Boyle litt spesiell i realitysammenheng. Da hun prøvesang 11. april i år på «Britain's Got Talent», var det starten på et eventyr, selv om den mindre attraktive damen fra Skottland fikk en ublid mottakelse i utgangspunktet. Folk hånlo da hun entret scenen og fortalte at hun drømte om å bli like stor som musikalstjernen Elaine Paige, men satte latteren i halsen idet hun begynte å synge «I dreamed a dream» fra musikalen Les Misérables. Hennes audition ble lagt ut på YouTube, og i løpet av bare ni dager ble klippet sett over 100 millioner ganger. Folk fikk hjerte for Boyle, en klassisk underdog, og interessen rundt henne var formidabel. Plutselig ville alle ha en bit av 48-åringen, og hun var særdeles godt stoff for britiske tabloider.
Sammenbrudd
Det voldsomme mediepresset ble etter hvert for mye for sangerinnen, som ble innlagt på psykiatrisk sykehus dagen etter hun kom på andreplass i «Britain's Got Talent»-finalen. – Det er jo den sørgelige siden av konseptet. Den voldsomme opphaussingen av artister som i enkelte tilfeller viser seg å bli for mye for noen av dem, sier Enli. Jeg merket meg også at mediedekningen rundt henne ble gradvis slemmere. Jeg tror at sympatien folk i utgangspunktet hadde for Boyle, er oppbrukt for lengst. Det gjenstår å se. Sangerinnen har kommet seg på beina igjen, og er i disse dager aktuell med sitt første album «I dreamed a dream». Platen toppet forsalgslistene hos nettbutikken amazon.com allerede for tre måneder siden. Musikkjournalist Thomas Talseth tror debuten vil bli en suksess. – Det vil overraske meg om det skulle gå helt galt, for plateselskapet hennes har tatt et par viktige grep. For det første slippes den nær opptil jul, og sangene på albumet appellerer til en kundegruppe som fortsatt kjøper CD-plater. Hun vil dog bli klart størst i hjemlandet Storbritannia, mener han.
Toppen nådd
Men Talseth tviler sterkt på at Susan Boyle vil oppleve slik popularitet som hun gjorde i begynnelsen. – Artister som blir oppdaget på TV, pleier også å nå toppen av sin popularitet mens de er med i programmet. Selv Kurt Nilsen, som fortsatt er stor, vil neppe oppleve å få en like stor hit som «She's so high» igjen. Så den Susan Boyle-feberen som rådet for et halvt år siden, vil aldri komme tilbake, tror Talseth. Han mener derfor debutplaten er et punktum for hennes gjennombruddsperiode. – Den vil antakelig bli det siste kapittelet i historien om Boyle som fenomen, sier han.
Blir ikke lei
Og mens Boyle forsøker å stable en langvarig karriere på beina, lages det stadig nye «stjerner» ved hjelp av ulike talentkonkurranser på TV. Medieforsker Enli tror ikke vi kommer til å bli lei med det første. – I vårt eksponeringssamfunn vil det fortsatt være interesse rundt disse programmene, og det vil heller ikke mangle deltakere, fordi behovet for å vise seg fram er enormt. Det finnes elementer av gammeldagse frikshow i disse programmene, som alltid vil appellere til folk, sier Gunn Enli. Hun synes at Boyle som fenomen har vært positivt på andre måter også. – Hun utfordret forventningene til hvordan en popstjerne skal se ut, og det er jo kult. Noen mener hennes popularitet har vært en seier også for vanlige, middelaldrende kvinner.