Hva slags ost, og hvor fet og rik du lager bechamelen, er avgjørende for hvor stor og mektig denne retten blir. Kombinasjonen av poteter, grønt, flesk og saus åpner i utgangspunktet både for røde og hvite retninger på vinen.

De røde er gjerne å foretrekke hvis høsten skulle ha rukket å krype inn under huden på deg. Men hvis du føler at sommeren fremdeles sitter i kroppen – eller ønsker å gjenskape noe av sommerfølelsen – kan en hvitvin gjøre susen. For å starte i det røde leiet: Du trenger en enkel vin med god friskhet, generøs frukt og en litt tørr struktur. Min første innskytelse – som også ble min siste – var en ung og saftig dolcetto. Dette er en søt og strukturert piemonteser som sjelden blir veldig kraftig, men som stortrives med gris og potet, og som gjerne menger seg med litt ost – så lenge settingen ikke blir for svær. Et utmerket valg fra hovedsortimentet er 30517 Dolcetto d'alba 2006, Vajra, Piemonte, Italia. Kr 147,- Her blir et deilig, sødmefullt anslag fulgt opp av fin friskhet og en tørrhet som fint poleres ned i møte med sausen. Ettersmaken er frisk, velsmakende og frister til ytterligere munnfuller. Den riktige hvitvinen, på sin side, bør ha godt med friskhet for å rense munnhulen etter hvit saus og ost. Den behøver ikke være veldig kraftig og fyldig, og jo mer grønt og jo lettere sausen er, desto mindre fylde trenger du. Et sted midt imellom er fint: Denne retten vil trives med noen lett, friske og rene aromaer. Du kan gå for en chardonnay – à la chablis, som kan være et godt alternativ. En grüner veltliner kan likeledes passe anledningen, her finnes det mange gode alternativer til rundt 100-lappen. En litt slankere og friskere mulighet er en fruktig sauvignon blanc, og det finnes mange muligheter både fra Loire, Italia, Østerrike eller New Zealand. Franske Henri Bourgeois fra Loire har etablert seg på New Zealand, og deres 43500 Bel Echo Sauvignon Blanc 2007, Bourgeois, Marlborough, New Zealand. Kr 152,- sitter akkurat der den skal, ekstra fersk og fin nå som den nettopp er kommet i ny årgang.

Av Ole Martin Alfsen