– Italienske plasser er verdens mest vellykte møtesteder, fastslår arkitekturprofessor Tore Brantenberg (74), aktuell med boka "Italias urbane fenomen". Han forteller at piazzaene har sin kulturelle arv fra antikken, fra grekernes agora og romernes forum. Her snakker vi by-kompetanse gjennom to-tre tusen år. Spesielt to faktorer er vesentlige for piazzaenes suksess: – For det første, passelig størrelse. Ideen er at byborgerne skal ta sine samfunnsmessige avgjørelser på piazzaen, i fellesskap. Da må de ha kontakt med hverandre. Du skal kunne kjenne igjen en person som står på den andre siden. – For det andre, sier professoren, – må det være en konsentrasjon av interessante aktiviteter på plassen. Viktige offentlige bygninger, som rådhus og kirke, bør ligge her, og det må foregå handel. Du kan delta aktivt eller bare observere, sier Tore Brantenberg. Som turist er man ofte henfallen til det siste: observasjon av livet som passerer forbi. Men hvilken piazza bør man velge, dersom man lar disse unike byrommene være reisens mål? Vi har spurt tre italiakjennere som alle elsker livet på piazzaen. Med tre valg til hver, kan vi presentere til sammen ni italienske opplevelser.

Piazza Farnese, Roma

– Her det sjelden stappfullt. Du får en følelse av "instant tilhørighet", og slipper å dele plassen med japanske busslaster, sier Simen Ekern (33), debattredaktør i Dagbladet og forfatter av boka "Berlusconis Italia". Piazza Farnese har to store fontener, en bra café og en iskiosk. Ekern trekker også fram hovedpalasset på plassen. – Palazzo Farnese er et ekstraordinært renessansepalass, tegnet av Michelangelo. Du kan kikke opp i takene og inn i salene fra piazzaen.

Campo de' Fiori, Roma

Ekerns neste valg ligger rett rundt hjørnet. – En folkelig plass, med en annerledes og dramatisk historie. For en gangs skyld uten kirke. I stedet med en statue av Giordano Bruno, den opprørske vitenskapsmannen som ble brent på bålet her i 1600. Dette er en plass som gir mer rom for tvil enn tro, mener Ekern. Han anbefaler å komme til Campo de' Fiori enten tidlig om morgenen, mens det er grønnsakstorg, eller til et hyggelig glass om ettermiddagen, på en av plassens mange cafeer.

Piazza del Duomo, Spoleto

– Plassen er som en arena. Stor, nesten rund, skrånende ned mot Spoleto-domen. Her får øyet ro, som en kontrast til alle de trange gatene i Spoleto, sier Ekern. – Det er bare én restaurant på plassen, men til gjengjeld er den veldig god, og tilbyr utsikt både til kirken og til åsene bak Spoleto. Det umbriske landskapet i det fjerne, innhyllet i middelaldersk mystikk, gir plassen en ekstra dimensjon.

Piazza del'Unita d'Italia, Trieste

– Denne store plassen har bare tre sider, den fjerde vender ut mot Adriaterhavet. En interessant plass som bærer bud om den østerriksk-italienske historien, sier Helge Baardseth (64), redaktør i reisemagasinet Vagabond. Plassen har fem palasser, mange cafeer, og en stor fontene. Den ligger på grensen mellom det nye og det gamle Trieste, og er et godt utgangspunkt for å utforske byen.

Piazza Bellini, Napoli

– Nord-italienerne synes sør-italienerne er late, mens sør synes at nord er altfor effektive og ikke klarer å nyte livet. Som turist vil man jo være langsom på sør-italiensk vis. Da er Piazza Bellini ypperlig, sier Baardseth. På den lille, vakre plassen midt i Napoli nyter han folkelivet og gjerne en liten aperitivo. De mange bokhandlene rundt plassen er også en attraksjon.

Piazza San Carlo, Torino

– Vi tenker ofte på Torino som Fiat-byen og ferdig med det, men den har så mye mer. Som denne plassen! Her drikker jeg Torinos spesialitet, en blanding av kaffe, kakao og melk, forteller Baardseth. – Piazzaen har ideell størrelse, 176 meter lang og 74 meter bred. Du kjenner hvor riktig det er når du sitter der. En klassisk og flott italiensk piazza.

Piazza del Popolo, Ascoli Piceno

– En av Italias fineste plasser. Her ser vi tydelig utviklingen fra det romerske forum til renessansens piazza, sier piazza-forsker og arkitekturprofessor Tore Brantenberg. – Formen er rektangulær. På tre sider ligger ensartede bygninger med søyleganger. Og i antikkens ånd er sivile, sakrale og kommersielle funksjoner samlet på plassen.

Piazza Garibaldi, i Massa Marittima

– Dette er en helt annen type piazza, fra middelalderen. Den har en flerkantet og uregelmessig form. Her kan bygningene betraktes fra mange ulike vinkler, sier Brantenberg, som opplever plassen som et spennende sted å være. – Piazzaen har en utspekulert og raffinert komposisjon, som verken renessansens eller dagens arkitekter kunne gjennomføre.

Piazza del Campo, i Siena

– Min absolutte favoritt! Italias aller vakreste plass. Jeg blir alltid rørt når jeg kommer hit, røper Brantenberg. – Piazza del Campo er hjertet i Siena, med en halvrund, amfi-teatralsk form og en passelig intim størrelse med 80 meter på det bredeste. Allerede på 1500-tallet beskrev filosofen Montaigne dette som innbegrepet av en vellykket plass. Om sommeren foregår hesteveddeløpet Il Palio her. – Og som alle andre gode piazzaer, er Piazza del Campo et perfekt sted for å betrakte byens evige teater.