Nesten uvirkelig å spise en dessert som er så tatt rett ut av tegneseriens verden. Og du kan fort føle deg like animert som Bestemor Duck hvis du ikke holder igjen på vinen – som bør være relativt alkoholsterk.
Retten i seg selv er ikke veldig komplisert: Et mild, nøytralt og ikke for søtt ytre, med et varmt, søtt og friskt indre, godt støttet opp av lett pisket fløte. Bæraromaene er voldsomme og innstendige. Sukker vil alltid fremheve dette, men også litt salt i deigen rundt kan løfte frem smakene ytterligere, godt hjulpet av intensiteten varmen på bærene gir. Når også kremen entrer munnhulen, sitter vi igjen med et ganske mektig, søtt og rikt smaksbilde. Dette bør selvsagt møtes med samme intensitet og smakskraft, og med så mye bær er det ikke helt dustete å tenke rød, søt vin. Som sagt så gjort: Recioto della Valpolicella, med konsentrerte mørke bær, god sødme, begrenset alkohol og tanninstruktur, vil kunne sitte perfekt til paien, i hvert fall om vinen er kald. Her kan en av mine "all time"-favoritter være et godt alternativ, med sin fruktkonsentrasjon og balanserte struktur: 42067 Recioto della Valpolicella Acinatico 2005, Accordini, Veneto, Italia. Kr 245,50 (BU) Enda bedre fungerer det om vinen har litt mer struktur, på grunn av kremen, sødmen og rikheten i den varme kaken. Garantert suksess blir det med en portvin som 32225 Niepoort Late Bottled Vintage 2004, Niepoort, Douro, Portugal. Kr 215,- (Fullsortiment). Den smaker som en bæreksplosjon i munnen og harmonerer supert med paien. Aromaene treffer hverandre fint og løfter alle smakene opp til et enda tydeligere smaksbilde, samtidig får vi strukturen som gir en deilig befriende følelse når sødmen brytes litt av alkohol og tannin. Denne portvinen smaker også vanvittig godt sammen med selve deigen – som i prinsippet kun smaker smør – og med fløten. Vinen evner å ta tak i dette fettet, slik at ettersmaken i munnen er frisk, bærpreget og ren.
Av Ole Martin Alfsen