– Det er nissen vi er her for, smiler bestemor May Ervik, mens hun beundrer barnebarnet Mia Therese (4) som er i ferd med å forvandles til en harepus. Ansiktsmaling korter tiden i «Julenissens hus» på Savalen Fjellhotell & Spa, mens små og store venter på at sjefen sjøl skal innfinne seg. Men hvorfor skulle han komme akkurat hit? Han som etter sigende bor i Drøbak. Han som granngivelig bor på Grønland. Han som bor, med brask og bram, i Rovaniemi. Han som, ifølge Nitimens avstemning, bor ingen andre steder enn i Egersund. Han som bor i Heidal og i Lappland. Og på Nordpolen. Hvordan i all verden kan julenissen da bo her, på et avsidesliggende spahotell i Nord-Østerdalen? – Vi har investert 7-8 millioner kroner bare i julenissehuset og eventyrkonseptet rundt nissen. Totalt har vi investert 150 millioner i hotellet de siste fem årene, forteller Per Morten Hektoen og kikker på klokken. – Snart fire. Da kommer han nok hvert øyeblikk. LES OGSÅ: Julenissen er egentlig herfra

Taxinisse

Spørsmålet er om han i det hele tatt vil dukke opp. Den tjue minutter lange taxituren fra Tynset togstasjon opp til Savalen, kvelden før, satte en støkk i barnetroen. Taxisjåføren, som ellers var av den pratsomme typen, ble brått stille da vi fortalte at vi skulle til Savalen for å lage en reportasje om julenissen. – Nei han, mumlet taxisjåføren til slutt. – Han jobber nok ikke der lenger, han. – Å? – Nei, ser du, han kjører taxi for meg nå. På heltid.

Tussenisse

Men julenissen, som alltid opptrer i bestemt form entall, viser seg heldigvis å være like utskiftbar som en skrue. For nå kommer han ruslende inn i huset sitt, vakkert kledd i rutaskjorte og brodert vest, og med et skjegg som er mer tussete grått enn amerikansk kritthvitt. Han stopper foran den store gaveforvandlingsmaskinen, som fyller et helt rom med sine mystiske samlebånd. Nissen peker og forklarer: Se, en rad brøddeiger passerer forbi på samlebåndet og forvandles til morsomme leker og til slutt til innpakkede julegaver! Oliver Skare Øverli (2 1/2 år) tar nissen frimodig i hånden. – Hva ønsker du deg til jul, da? spør nissen lunt og setter seg på huk. – Pakke! stråler Oliver. Så blir det småprat og eventyrstund oppe på nissens høyloftede kontor, der veggene er tapetsert med tegninger og ønskelister. Og alle får skrive ned sine ønsker og poste dem i nissens postkasse.

Vinternisse

Bak nissehabitten skjuler det seg denne gangen en vaskeekte gardbruker fra Tylldal – Arne Eggen – med skuespillererfaring fra amatørteater. Nissepurist viser han seg også å være. – Jeg jobber her bare om vinteren, selv om Savalen har julenisse hele året. Skal jeg være nisse, må det være snø! Dessuten liker jeg best å kle meg opp som norsk nisse, av typen fjøsnisse. – Andre kan være colanisser, det er ikke noe for meg. Så den røde fløyelsfrakken, den lar jeg henge, og tar den bare på en sjelden gang i desember, bedyrer Eggen. – Tror barna på deg, da? – Det er nok enkelte som ikke er helt sikre når de kommer inn her i julehuset. Men de aller fleste tror fullt og fast når de går ut igjen, mener Eggen.

Businisse

Etterpå, da vi snakker med hotellvertene om investeringer og strategier knyttet til julenissen, kommer vi i skade for rose akkurat dette – at deres egen julenisse fornekter den røde colafrakken til fordel for norsk tussetradisjon. De ellers så blide hotellvertene får en synkron rynke i pannen. – Han skal bruke frakken, sier Per Morten Hektoen. – Absolutt, sier Trond Olav Hektoen. Vertene, som er eneggede tvillinger og vel forlikte, har arvet hotellet etter sine foreldre. De startet opp med nissebusiness for fem år siden – i samarbeid med den norske nisseeksperten Bent Lønrusten. Selv tror de mer og mer på julenissen, i det minste som markedsføringsstrategi. – Nissen brukes som innsalg. Ordet «Savalen» lokker ingen utlendinger hit. Men det gjør ordet «Destination Santa Claus Norway», forteller Per Morten Hektoen. – Hjelper det? – Vi har noen hundre utenlandske gjester i år. Men vi håper det blir mer. En førjulsdag i fjor gikk det 48 charterfly rett over her, på vei fra England til Rovaniemi. Vi vil gjerne ha litt av den biten, smiler hotellverten.

Sotnisse

Om kvelden, da nisseopplevelsen skal toppes med stemningsfull kanefart, peker Johanna Holtvedt (3) opp i den kveldsmørke fjellsiden over Savalen. Noen kilometer opp i høyden har noen plassert en lykt. – Sotnissen, hvisker Johanna respektfullt, for hun fikk hele den merkelige og fengende historien av julenissen før i dag: Om sotnissen, som er julenissens svarte motstander, en riktig slem nisse som bor oppi fjellet. Han hater snø og kaster sot på alt det hvite. – Når det lyser oppi fjellsiden, da er sotnissen hjemme. Da vet vi at han ikke er her nede på hotellet og lager ugagn, hadde julenissen forklart. Og til oss voksne fortalte han at Savalen-nissen har et helt menasjeri av ulike nissefigurer rundt seg. – Vi har en eventyrprofil knyttet til nissen, følger Hektoen-tvillingene opp. – Det innebærer egne sanger, fortellinger og teaterforestillinger. Nå lages det også en pilot her for film eller TV. Kanskje blir det TV-julekalender med Savalen-nissen, sier vertene.

Støttenisse

Da vi skal reise, er nissen med på lasset. For i drosjen sitter det en liten mann med stort hvitt hår og skjegg, og lang, rød nisselue, over taxiuniformen. – Jeg jobba jo her oppe tidligere. Blei skjegghunta til jobben som nisse, forteller Egil Scott Jensen mens han styrer bilen forsiktig nedover isete vinterveier. – Men luen bruker du fortsatt? – Ja, jeg må jo støtte konseptet, sånn som jeg ser ut.