SPILLVERKET.NO: Musikkspill. Sjangeren som hadde sin spede start i japanske spillehaller tiår tilbake er nå et gigantisk verdensomspennende fenomen. Guitar Hero og Rock Band er de argeste konkurrentene, og Guitar Hero 5 er Neversofts mest ambisiøse plott for å overta musikkspilltronen. Er kuppet en suksess? Les også: anmeldelse av Beatles: Rockband.
Saturday Night's Allright (For Fighting)
Se for deg at du har en gjeng på besøk, latteren sitter løst og en av dere får den geniale ideen: Vi drar frem plastinstrumentene! Men før den eneste av dere som faktisk kan spille får så mye som sjansen til å slakte en gitarsolo på expert blir dere møtt med publikums nådeløse buing og piping. Etter masse fikling prøver dere igjen med en lettere sang, men plutselig må det ene bandmedlemmet ta en kunstpause. Akkompagnert av lite sofistikerte ord av sinne tvinges dere til å avslutte, manøvrere gjennom utallige trege menyer på ny og prøve igjen. Men innen den tid er selvsagt herr Partyblære tilbake og nå vil jo han være med i det aspirerende bandet igjen. Slike problemer eksisterer ikke i Guitar Hero 5, såfremt det er festmodusen folk spiller i. Her er det umulig å ryke ut, hatometeret som viser hvordan dere gjør det dupper aldri under rødt. Vanskelighetsgraden kan endres på underveis, du kan til og med bytte mellom gitar og bass midt i sangene. Og best av alt, takket være muligheten for å spille med alle kombinasjoner av instrument, for eksempel tre gitarer, betyr det at ingen trenger å traktere den forhatte bassen! Diskutér spillet: Sensurerte tekster?.
Smells Like Teen Spirit
Karriermodusen er nå mer underholdende enn tidligere. Mest av alt fordi den ikke på noen måte er obligatorisk. For det første tvinges man ikke til å spille alle sangene for å låse de opp, sangutvalget er komplett fra starten av i Guitar Hero 5. For det andre så er ikke profilene knyttet til et spesielt instrument, karakter eller vanskelighetsgrad. Jeg koste meg i mye større grad når jeg kunne spille sanger på det instrumentet jeg var mest interessert i. Jeg sang på You Give Love a Bad Name, dominerte med mine sinnsyke gitarprops på Sultans of Swing og perfeksjonerte den velkjente basslinja fra Under Pressure.
Under Pressure
Guitar Hero 5 nærmer seg faretruende perfeksjon rent spillmessig. Hvis man setter til side de to helt subjektive faktorene sangutvalg og tidsvindupreferanser så sitter man igjen med det suverent beste plattformen for musikkspill akkurat nå. Spillets mange mindre forandringer oppleves som så naturlige og selvsagte at gamere som ikke har spilt de tidligere spillene ikke vil ane at noe som helst har blitt lagt til. Men, og det er et stort men, musikkutvalget er kvanitativt fortsatt ikke hvor det bør være. Optimister vil kanskje argumentere med at også Guitar Hero tilbyr nedlastbart innhold, og at det bare er snakk om tid før bibilioteket blir like stort som Rock Bands. Men da dette ble lovet også ved lansering av World Tour velger i alle fall jeg å ta dette med en klype salt. Spill i musikkspillbransjen er beryktet for å låne av hverandre, og Neversoft har nok allerede vist seg som den frekkeste i dette henseendet. Men dette har jeg ingenting imot, jeg forventer nærmest at kommende musikkspill både låner og stjeler dette spillets mange gode ideer. Jeg er nemlig ikke sikker på om jeg klarer meg uten festmodusen i fremtiden. Les hele anmeldelsen på Spillverket.no.