En høyst avansert form for flammenküche, løkterten fra Alsace, dette her – med spennende innslag av chevre, saftige gåselår og friske, syltede gresskar. Alt dette gir en fet og mektig smaksopplevelse som henger godt i munnhulen, kun tidvis avløst av små friske biter syltet gresskar. Flammenküche er nærmest en lokal variant av pizza. Den dukker også opp over grensen i Tyskland, og i begge land svelges den velvillig unna med den lokale helten, riesling. Så, when in Rome, osv... Vi skal vel også ha oss en riesling i dag, tenker jeg. Vi trenger en vin som har tydelig syrestruktur kombinert med en sjenerøs og sødmefull frukt. Da vil vi lett og elegant få renset opp etter fet, varm chevre, som har en tendens til å klebe seg til ganen. Den fete gåsen gjør seg også bemerket i munnhulen, her representert både ved fett og sprøtt skinn, samt fett og salt kjøtt. Da vil igjen god frukt og syre gjøre jobben for å restituere munnhulen. Personlig vil jeg styre unna eik, som lett vil reagere negativt med osten her. En fransk mulighet fra Alsace er den velkjente 888 Riesling 2006, Trimbach, Alsace, Frankrike. Kr 139,90 (Hovedsortiment) som har vekten og konsentrasjonen, fruktighet og friskheten til å gjøre dette en leskende kombinasjon. Men også blant de tyske vinene er det mange muligheter, både knastørre og andre med noe restsukker – om du ønsker en mer fruktig kombinasjon. Men i prinsippet må det ikke være riesling i glasset. Det er mange andre druetyper som kan klare brasene fint her. Pinot blanc fra Alsace kan gi hederlig resultat, men sjelden med samme syrefriskhet. Weissburgunder – som denne druen heter i Tyskland, Østerrike og i Alto-Adige i Italia – kan være svært gode alternativer, ikke minst i tyske distrikter som Pfalz og Nahe, hvor vinene ofte har en høyere syre en sine brødre fra Alsace.