Meningsmålingen, som er utført av Visendi for APB, viser at 26 prosent vil redusere gavebudsjettet i år. Atskillig færre, bare 11 prosent, går motsatt vei – og planlegger økte gaveutgifter. – Jeg kan ikke si hvor mange år vi må tilbake for å finne lignende tall, men det er langt. Nå har finanskrisen klart det ingen andre krefter maktet: Å få til en utflatning, kanskje til og med en reduksjon, i det norske forbruket, sier Steinar Lem, talsmann for Fremtiden i våre hender (FIVH). Forsker Anita Broch, fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), bekrefter at det er en langvarig vekst i gavehaugen som nå er reversert: – SIFO har undersøkt julegavekostnader tidligere, og hver gang funnet at det har vært vanligere å øke julegavekostnadene enn å minske dem. Flertallet av oss, rundt 63 prosent, har imidlertid ligget stabilt på omtrent samme sum år etter år.

Som forventet

Den stabile majoriteten er på litt over 60 prosent også i år. Den store forskjellen nå er mengden med mennesker som ønsker å redusere juleforbruket. Direktør i Arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen HSH, Vibeke H. Madsen, mener at utviklingen er som forventet. – Veksten de siste årene har jo vært veldig høy. Det normale har vært en årlig økning på 3-4 prosent i folks julekostnader, mat og drikke inkludert. De siste månedene har vi skjønt at det vil bli en nedgang i veksten, sier Madsen. – Vi i HSH er så tett på næringene, så vi får høre mye om hva kundene sier og gjør. I butikkene arter det seg sånn at folk gjerne kjøper én i stedet for to av en ting, eller at de kjøper en rimeligere gjenstand i stedet for en dyrere. Eller det blir nye puter i stedet for ny sofa.

Utsatte bransjer

Årets labre julegavehandel kan bli særlig skadelig for visse bransjer. – Elektronikk, gave- og interiør, klær og sko er de mest utsatte bransjene, fordi en stor del av årsomsetningen deres er knyttet til julegavehandel. Bransjer som har mest av de rimeligere gavene, vil nok ikke tape så mye i år, antar HSH-direktøren. Hun påpeker at det gjenstår å se om folk faktisk vil julehandle slik de nå planlegger. – Tradisjonene knyttet til mat, drikke og gaver står sterkt. Det kan hende at mange vil foretrekke å stramme inn andre steder, før de går løs på jula.

Den verste gaven

Steinar Lem i FIVH mener at en innstramming er sunt, ikke minst for de yngste, som ofte åpner pakker i timevis på julekvelden. – Den verste julegaven unger kan få, er en overbrukskultur som truer deres egen framtid radikalt, understreker han. – Og når barna får så mye at de ikke aner hva som var fra bestemor og hva som var fra tante, da er det heller ikke mye hygge igjen. Gleden over tingene i seg selv blir dessuten mindre for barn som skjemmes bort med altfor mye gaver, sier Lem. – Kanskje blir det lettere å bryte ut av fastlagte gavemønstre når vi har finanskrisa å skylde på? – Jeg tror de fleste av oss misliker mengden av julegaver, men er fanget i en struktur av forventninger. Det kan være vanskelig og pinlig å bryte ut av denne strukturen. Ingen ønsker jo å bli oppfattet som kjip og knølen. I år er forventningene til juleforbruket skrudd ned, og det kan være en befrielse for veldig mange av oss, mener Stein Lem. Han håper finanskrisen stimulerer til varig ettertanke – med ringvirkninger langt utover årets julehandel: – I beste fall vil flere forstå at et økonomisk system der alle alltid skal ha mer av alt, ikke kan fungere.