Når bilindustrien nå kobler inn det elektriske giret, snakker vi ikke lenger om fislete kjøretøy a la norske Buddy og indiske Reva. Nei, skal elektriske biler ha noe for seg – og appellere til bilistene – må de være like enkle i bruk som dagens biler. De må være minst like raske, ha samme komfort og kunne fortsette som om intet hadde skjedd når de går tomme for strøm. Dessuten må de helst ikke være dyrere enn tilsvarende bensinbiler. Utopi? Langt i fra!

Folkebil

Utløst av frykt for global oppvarming på grunn av for høyt CO2-utslipp, foregår det nå en revolusjon på elbilfronten. Bilindustriens betydelige interesse for å satse på batteriteknologi har ikke bare gitt oss hybride løsninger som Toyota Prius (som stod skinnende ny i Detroit), den har også frembrakt konsepter på spennende elbiler og plug-in hybrider som settes i produksjon mot slutten av året eller neste år. Plug-in hybrider er i tillegg til batteripakken utstyrt med selvstendig forbrenningsmotor som produserer strøm uten å trekke bilen. Chevrolet Volt med 70 kilometer batterirekkevidde er eksempel på en slik plug-in folkebil på vei mot serieproduksjon. En biodrivstofforberedt forbrenningsmotor overtar strømproduksjonen slik at reisen kan fortsette uforstyrret i flere hundre kilometer. – Elektrisitet er den beste måten å erstatte fossilt drivstoff på, sa Bob Lutz, GMs visepresident og ansvarlig for global bilutvikling hos verdens nest største bilprodusent, på Detroit-messen.

Danske visjoner

Likevel knytter det seg minst like stor interesse til danske Henrik Fisker (45) og hans Karma-prosjekt. Der den Lotus-baserte toseteren Tesla opptrer som liten og kjapp, tilbyr Karma gedigen komfort for fire i luksusklassen. Her forholder vi oss til en nesten fem meter lang doning med 22 tommer store hjul som i sportsmodus drar til 100 km/t på 5,8 sekunder, og ikke gir seg før nåla ligger støtt på 200 km/t. Vi snakker altså om en plug-in hybrid med litium-ion batterier og samlet effekt over 400 hk, som får tilleggsenergi fra samme motor som Chevrolet skal bruke i Volt, og som i kombinasjonskjøremodus når 480 kilometer før tank- og batteri krever fylling. Solcellepanelet på taket gir ekstra strøm til å ventilere bilen når den står parkert på varme dager, og i kombinasjonsmodus oppgis forbruket til 0,24 liter/mil. Ikke glem at vi snakker om en bil nesten på størrelse med Mercedes S-klasse utvendig. Alle kommende produsenter av plug-in hybrider velger med dagens teknologi batterirekkevidde på 60 – 70 km fordi det fanger opp rundt 80 prosent all daglig bilkjøring i USA.

Litt norsk

Er så denne Fisker med tilhold i Irvine syd i California en bløffmaker? Neppe. Han har formgitt noen av de vakreste modellene til BMW (Z8 og konseptet Z07), før han havnet hos Ford for å skisse opp Aston Martin-modellene DB9 og V8 Vantage. Arbeidet med nevnte biler satte Fisker i kontakt med Norsk Hydro, som leverer rammen til den snaut 90.000 dollar kostbare Karma. Og hvor skal så bilen settes sammen? – Vi har inngått avtale med Valmet i Finland, og starter opp produksjonen mot slutten av året. Går alt som planlagt regner vi med å bygge 15.000 biler i året, sier Fisker. Mannen mangler ikke mot. Han kan ikke se å ha noen direkte konkurrenter, og rir inn i den californiske solnedgangen på en miljøbølge kun truet av bensinpriser på vei mot gi-bort-nivå. (Nå under fire kroner per liter). Men Fisker gir seg ikke med Karma, som interesserte kan beskue på vårmessen i Genève om en drøy måned. Nei, til Genève blir også Sunset med, en fire seters kabriolet bygd over samme teknologi som Karma. Den åpne bilen går i produksjon i 2011 – også hos Valmet i Finland. Fiskers representant i Norden, danske Jac Nellemann håper norske myndigheter ser i skattenåde til plug-in hybridene. Om så skjer vil Karma kunne bli et forholdsvis vanlig syn på norske veier.