– Det er veldig mye Donald i meg. Jeg har hatt rundt 20 jobber og er tidvis like uheldig, ler avdelingsleder Jan P. Krogh ved Tegneseriemuseet i Norge, før han kaster seg ut i andedansen. Dette merkelige ritualet, med kvekking og hjemmelagde dansetrinn praktiseres når det blir litt ”livat” utpå kvelden i foreningen Donaldistene. Denne gruppen av Andeby-interesserte møtes jevnlig i museets lokaler. –Jeg tror mange er personlig venn med Donald. De føler at de kjenner ham bedre enn sine venner, hevder Krogh.

Gjestene får tegne

Tegneseriemuseet i Norge har siden år 2000 ligget i Brandbu, Oppland, og er nå tatt under vingene til Follo museum. Det tidligere avishuset rommer også Det nasjonale tegneseriearkivet med mer enn 100 000 tegneserier, originaler og miniatyrer. Besøkende får lese serier, prøve seg som tegnere og møte kjente figurer i deres egne rom.

Splittet personlighet

Sjefskvekker Krogh tar på seg politihatt, og forvandles til sitt alter ego: Politimesteren Bastian Fiks. Det er denne figuren som tar seg av omvisningene i museet. Han trykker på en knapp og plutselig kommer Petter Smarts verksted til liv, med blinkende lys, musikk og rullende modelltog. – Når vi trykker på knapper her, så skjer det ting, humrer Krogh/Fiks. Politimesteren traver videre forbi en marsjerende general Halvspenn i Sumpleiren, før han sneier innom Fantomets grotte med skattkammer og trone i massiv stein.

Pirayaklubben biter fra seg

Turen går så til Pirayaklubben, kjent fra serien Ernie. Alle svindleres far, onkel Sid, regjerer her med bar, biljard og pirajafisken Ernst. – Seriens skaper, Bud Grace, var på besøk. Han tegnet på døren og ga oss rettighetene til Pirayaklubben i Norge, forteller Krogh stolt som opplyser at klubben har 40 medlemmer.

Pengebadekar og lykketiøring

Den nyeste attraksjonen er en modell av Onkel Skrues kontor. Den gamle gnieren har fått pengebadekar, en hylle full av lommebøker og selvsagt lykketiøringen. Kunstner Sindre Hovde har gitt installasjonen navnet ”Tidsanden”, fordi den symboliserer vår tids jag etter penger. – I gamle dager ville barn være Donald, Mikke Mus eller til og med Guffen. Ingen ville være onkel Skrue. I dag ønsker ni av ti barn å være Skrue. Det er en trist utvikling. Det ser ut som om vi har mistet evnen til å slappe av og glede oss over livet og bare ønsker å grabbe til oss mer og mer, filosoferer Krogh.

Ikke barnslig

Jan P. Krogh vil ikke høre et kvekk om at tegneserier hører barndommen til. – Å være opptatt av tegneserier er ikke mer barnslig enn å like film og romaner. Men du kan ha mer humor og lekenhet knyttet opp til denne interessen enn andre, hevder Krogh mens han humrer på sitt karakteristiske vis.