I det første Resistance-spillet ble du – i rollen som den amerikanske soldaten Nathan Hale – sendt til Europa for å ta opp kampen mot den fiendtlige rasen Chimera. Nå har krisen eskalert. Den invaderende makten har nådd Amerikas frie stater. Resultatet er et spill som er større på så godt som alle punkt. Områdene er større, utfordringene er større, fiendene er større, og det er mange flere av dem. Det er et av de peneste spillene noensinne – med noen helt vanvittige vanneffekter – og underholdningsverdien er stor. Men alt er dessverre ikke like vellykket. Mest frustrerende er vanskelighetsgraden, som ikke henger på greip. Noen fiender kan ikke drepes, andre krever all ammunisjonen du har, mens andre igjen er usynlige helt til de tar livet av deg med ett eneste slag. Hvorfor må vi dynkes i slike meningsløst vanskelige utfordringer, i stedet for bare å la oss ha det moro? Heldigvis reddes du alltid ut av disse utfordringene av et raffinert utvalg våpen, som vekselvis kan skyte gjennom vegger, rundt dem eller stoppe tiden mens du sikter. En del av frustrasjonen blir også dempet av spillets engasjerende historie, troverdige personer og actionsekvenser som virkelig gir deg noe å bryne deg på.