En snau million nordmenn har sett de to første filmatiseringene på kino. 27. november er det duket for tredje og siste servering Stieg Larsson med «Luftslottet som sprengtes». Daniel Alfredson overtok regissørroperten på «Jenta som lekte med ilden», etter at danske Niels Arden Oplev hadde fått æren av å åpne med «Menn som hater kvinner». Han hevder han har levert en verdig avslutning. – Den er ganske tro mot romanen. Jeg synes vi har lykkes med å få med det viktigste fra handlingen. Der «Jenta» var mer actionfylt, er denne mer dialogbasert og foregår mer på et intellektuelt nivå. Den er blitt spennende – en thriller, helt enkelt, sier Alfredson.

Aktiv rolle

Larssons mange lesere vil huske at det spøker for superhjernen og hovedskikkelsen Lisbeth Salander (Noomi Rapace). I likhet med boka tar filmen utgangspunkt i at vår venninne ligger alvorlig skadd på sykehus. – Hun er ikke like aktiv i denne historien. Hun er jo litt innelåst. Desto mer aktiv er Mikael Blomkvist. Han blir mer journalist og må utnytte alle kunnskapene sine, forteller Alfredson, som ikke kan få fullrost Michael Nyqvists innsats som nesten-navnebroren. – «Micke» har betydd veldig mye. Mens Salander er en uvanlig karakter, nærmest en sagafigur, representerer Blomvist normaliteten. Han er den publikum kan forholde seg til og tenke «sånn ville jeg òg gjort det». – Nyqvist har tatt fatt i dette. Han har fått fram det vanlige, men dyktige, ved ham.

Surrealistisk

Mye er sagt om Larsson og hans posthume verdenssuksess. Nylig erklærte peruaneren Mario Vargas Llosa seg som fan i El País. Ifølge artikkelen har han slukt Millennium-trilogien med «samme lykke og febrile iver» som han viet Charles Dickens og Victor Hugo som ung forfatterspire – intet dårlig skussmål for en krimkollega. Alfredson mener Larssons forse ligger i evnen til å kombinere «realistisk» miljø med «nærmest surrealistisk» plott. Men at det skulle bli et internasjonalt fenomen, var han ikke forberedt på da han fikk lese manuskriptene før de ble publisert. – Folk jeg kjenner som traff ham, beskriver Larsson som en blyg mann. Mange ble overrasket over at han i det hele tatt skrev disse bøkene. Og at de skulle slå an så voldsomt i utlandet, er faktisk merkelig.

Goodwill

Sikkert er det at goodwillen for prosjektet har vært sterk i Sverige. «Luftslottet» er i stor grad spilt inn på «location» i Stockholm og Göteborg. – Vi ville gjerne filme mest mulig på de virkelige stedene. Eksempelvis bor Blomkvist som kjent på Bellmansgatan. Sjelden har det vært så enkelt å få tillatelse – alle dører ble åpnet for oss. En dag kom det for øvrig en busslast forbi settet med franskmenn som var på Larsson-tour, røper Alfredson og humrer. – Er det vemodig at det altså er slutt? – Nei, jeg vil ikke si det. Jeg har jobbet med Larsson i over to år, og vi jobber fortsatt med TV-serien. Det skal bli skjønt når det hele er over.