– Jeg er overrasket over at hurtigmatkjedene i så stor grad er i utakt med hva kundene vil ha. Maten disse kjedene tilbyr topper listene over hva ungdom ikke vil ha, sier Annechen Bugge som jobber ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Hun har spesialisert seg på forskning om matvaner. Forskerens undersøkelser viser at unge ønsker langt sunnere hurtigmat enn hva tilbudet vanligvis tilsier. Trenden er likevel tydelig: Salget av pølser, burgere og brus er i fritt fall. I 1999 spiste 42 prosent av ungdom mellom 15 og 24 år hamburger minst to ganger i måneden. I 2005 var det tilsvarende tallet 29 prosent. Brussalget har gått markant ned, og røyking er mindre populært.

Spiser seg identitet

– Ungdom er redd for å bli overvektige. Kropp og vellykkethet henger tett sammen, ikke minst i mediene. Dette har gitt økt fokus på sunn mat, sier Bugge. Mat og drikke er i ferd med å bli en like viktig identitetsbygger for ungdom som musikk og klær. Vannflasken uttrykker identitet og verdivalg i like stor grad som spillelistene på mp3-spilleren. – Mat og drikke er med på å bygge opp ungdoms identitet. Hva de drikker og spiser sier noe om dem, og det sender signaler om hva de synes er viktig, sier Bugge.

Byungdom velger kylling

I byene er det sjelden langt til nærmeste utsalgssted for pølser, burger og søtsaker. Men faktisk er det ungdom i de store byene som tidligst har vendt tradisjonelle gatekjøkken ryggen. – Ingen har så mye tilgang på gatekjøkken som i de store byene, men ingen i landet bruker det mindre. De velger heller laks og kylling, sier Annechen Bugge. I tillegg er kampen mot overvekt i ferd med å bli et politisk mål. – Dette er noe alle ønsker. Politikere, forskere, foreldre og faktisk ungdommen selv. At ungdom i byene velger sunn mat gir vanligvis en pekepinn for hvor utviklingen vil gå i resten av landet, sier Bugge.

Sunnere utvikling

– Jeg er helt sikker på at vi vil se langt flere steder for sunn og rask mat i årene som kommer, sier Bugge, og mener konsepter som Zenzi samsvarer med trendsettende ungdoms ønsker. Zenzi er en av få hurtigmatkjeder som satser på sunn gatemat. Slike kjeder er fortsatt nytt i europeisk sammenheng. En lignende kjede finnes i London, "Pret a manger".

Tungt å drive sunt

Sifos undersøkelse avdekker at forbrukerne ønsker sunn mat. Utfordringen er at det koster. Det har Zenzi fått merke. Zenzi AS har ifølge Handelsbladet åpnet konkursbehandling og har varslet krav på rundt 18 millioner kroner. Nå skal kjeden drives videre mens boet leter etter potensielle kjøpere. – Sunn mat krever høyere kompetanse. Det er lettere å steke frosne burgere enn å lage mat på stedet. Pris er også viktig for ungdom, sier Annechen Bugge. En ting er å svare i en undersøkelse at man vil ha grove wraps med scampi i steden for burger - en annen ting er å faktisk velge det. – Det tar tid å bygge nye trender. Folk sier de vil ha sunn mat, men det tar tid før de finner oss. Vi har ikke råd til den samme markedsføringen som de store hurtigmatkjedene. Men vi tror på dette, selv om selskapet sliter økonomisk, sier Øystein Reinsborg, produktsjef og medgründer i selskapet Zenzi as

Kjenn din mat

Produsenter av søtsaker og oversukrete kornprodukter spiller fremdeles "e-kortet" i reklamen. E står for energi, som er et positivt ord. Men i maten er det først og fremst positivt for personer som er svært aktive. En idrettsutøver trenger en annen form for sunn mat enn en som er lite aktiv og vil slanke seg. Kunnskap er en viktig nøkkel for å finne ut hva slags mat og drikke som er sunn for deg. HER ER EN SJEKKLISTE: Omega: Noen matvarer, som fisk og nøtter, inneholder mye Omega 3 og Omega 6. Forskning tyder på at fettsyrene motvirker negativt kolesterol og minsker faren for hjerte- og karsykdommer. Det er antakelig lettere for kroppen å ta opp Omega 3 og 6 integrert i et måltid enn ved å ta kosttilskudd eller tran. Antioksidanter: Frukt og grønt inneholder mest antioksidanter. Sterke farger – som det blå i blåbær og det grønne i brokkoli – betyr ofte ekstra mye antioksidanter. Antioksidantene renser kroppen for tungmetaller og "frie radikaler" slik at cellene i kroppen blir mer motstandsdyktig mot virus, infeksjoner og kreft. Antioksidanter forsinker aldringsprosessen og gir blant annet glattere og finere hud. Kalorier: En rett med lavt kaloriinnhold kan inneholde alle de næringsstoffene kroppen trenger, men minimalt med fett og kjappe karbohydrater. Samtidig bør det være såpass mye langsomme karbohydrater og proteiner at man føler seg mett lenge, samtidig som kroppen fungerer optimalt. For folk som trenger mye energ på grunn av trening, er det riktig å se etter mat med mye proteiner og karbohydrater. Hvitt sukker: Gir ekstremt raskt energiopptak. Gjør at insulinnivået i kroppen stiger, blodårene trekker seg sammen, og cellene tar til seg mer fett enn de vanligvis trenger. Tilsatt sukker bør ikke utgjøre mer enn ti prosent av totalt energiinntak. Svært mange inntar langt mer sukker enn anbefalt. Transfett og mettet fett: Transfett er mettet fett tilsatt hydrogen for økt holdbarhet. Mettet fett og transfett gir økt fare for hjerte- og karsykdommer, og inntaket i Norge er i dag høyere enn anbefalt.