– Angelina har gjort mye for oss, sier Harald Husum og viser fram et paparazzibilde av Angelina Jolie og sønnen Maddox. Bildet har han rammet inn og satt på hylla på kontoret i New York. Det ble publisert i forbindelse med at Angelina og Brad gikk ut offentlig og fortalte at de ventet sitt første barn sammen. En sak norske Harald Husum i utgangspunktet ikke ville brydd seg nevneverdig om, hadde det ikke vært for bulldoggen på Maddox' T-skjorte. T-skjorten var nemlig fra Appaman, barneklærmerket som Husum startet opp i 2003 i New York. – Da vi dro på varemesse to måneder senere, merket vi en helt annen aggressivitet rundt merket vårt, forteller Husum.

Trendy i celebre kretser

Før kjendiser som Angelina Jolie, Julia Roberts og Jennifer Lopez ble mødre, var ikke den amerikanske tabloidpressen så opptatt av barn. I dag har sladremagasiner i USA avstemning om hvilke barn som kler Appamans boblejakke best, og både Gwen Stefani, Gwyneth Paltrow, Julia Roberts og Sarah Jessica Parker kler øyensteinene sine i Appaman. – Seks måneder etter at vi startet Appaman, ble det plutselig veldig trendy i celebre kretser å få barn, så vi fikk et forsprang på mange av merkene som kom på markedet da, mener Husum.

Hjemmefabrikk

Filosofien bak merket til Harald Husum var enkel: Designe barneklær han selv kunne tenkt seg å bruke. Da Harald ble arbeidsledig i 2002, bestemte han seg for å satse – og i april året etter var han i gang. – Det var et dristig prosjekt, men investeringen var minimal. Vi trengte 5000 dollar i startkapital og min arbeidsinnsats. Siden jeg akkurat hadde blitt arbeidsledig, var det uansett ikke så mye annet å ta seg til. Med 200 hvite babybodier og fargestoff kjøpt på butikken på hjørnet, forvandlet Harald og kona Lynn leiligheten til en liten fabrikk. – Det var en hjemmefabrikk. Vi farget klærne i vaskemaskinen og strøk selv på merket. Tørkletrommelen var oransje og i hele leiligheten var det fargeflekker, mimrer Harald. I dag har familien flyttet fabrikken ut av huset, og Appaman selges i de kuleste barneklærbutikkene både i Norge, USA, Europa og nå også Asia.

Moteinstituttet

– Det er flott at norske designere gjør det bra i utlandet. Hver suksesshistorie er med på å bygge opp bransjen. Det er til stor inspirasjon for dem som holder på her hjemme, sier Gisle Mardal, daglig leder i Norwegian Fashion Institute. Han forteller at en av de viktigste oppgavene for nystartede Norwegian Fashion Institute, er å hjelpe norsk design opp og fram både i Norge og utlandet. – Norge er et lite land. Vil man ekspandere, må man etter hvert satse internasjonalt, sier Mardal. Oppskriften er samarbeid: – Vi må bli bedre til å dele kontaktene våre og kunnskapen vår for å bygge opp bransjen sammen. Der ligger USA langt foran oss.

Hobby ble jobb

Birgitte Jensen er en annen norsk designer som har fått erfare nettopp det. Riktige kontakter og venner i bransjen har vært viktig for hennes suksess. Etter å ha jobbet som modell i New York i flere år hadde hun mange venner som kjente bransjen. – Det begynte som en hobby, forteller hun og hjelper datteren Amelie på med prinsessekjolen. Da hun ble mor for seks år siden oppdaget hun at barneklær hun selv likte, ikke var lett å finne i butikkene. Jensen begynte å sy klær til sin egen datter, og fikk raskt oppdrag fra venninner med barn. Merket Amelie Muse ble født. – Jeg har ikke aktivt markedsført meg selv, men jeg har solgt klær til venners barns, og sånn har merket mitt likevel fått en del pressedekning, forteller Jensen.

Selger i New York

I dag selger hun klærne sine i flere butikker i New York, online-butikken er snart oppe og går, og hun har fått i oppdrag å designe også for andre barneklærmerker. Kåper, kjoler, topper og skjørt til små prinsesser er gjennomgående for Amelie Muse. Så er også Amelie på seks år mammas strengeste kritiker. – Jeg prøver å finne en balanse mellom hva jeg liker, og hva hun liker. Det blir mye blomstertrykk og rosa, innrømmer Jensen.

Ikke for voksent

Både Harald Husum og Birgitte Jensen har klare meninger om hva merkene deres skal stå for. – Jeg synes det er veldig søtt når barn ser ut som små dukker, men de må ha lov til å leke i klærne. Det gjør ingenting om tøyet blir krøllete, sier Jensen. – Mange av de samme reglene som gjelder når man lager klær for voksne, gjelder også for barneklærproduksjon, men det er noen unntak. Skjørt skal ikke være for korte og klærne ikke for voksne, mener Harald Husum. – En god tommelfingerregel for oss i Appaman er at vi ikke produserer klær vi ikke selv ville kledd på våre to døtre.