Nordmenn drikker ofte champagne kun ved spesielle anledninger – som når klokka slår tolv den 31. desember. Vinkelner og Fagansvarlig for Mat og Drikke ved Kulinarisk Akademi, Ole Martin Alfsen, synes det er synd at champagne bare serveres ved anledninger der hovedfokus er på annet enn smaksopplevelsen. – Mange serverer nyttårsselskapet billig musserende vin som velkomstdrink, og sparer den gode champagnen til midnatt, når smaksløkene forlengst er bedøvet. I stedet burde man nyte en god champagne først, og søle med de dårligere varene senere, anbefaler han.
Sprutfri
For søle med champagne er nettopp det mange gjør. – Det er mye trykk i champagne, og man ser jo hvordan idrettsmenn rister flasken for å få full effekt. Selv synes jeg risting er respektløst behandling av godt drikke. – Før åpning bør champagnen i stedet kjøles ned til 6-8 grader, før korken vris av med et lite sukk. Da går ingenting til spille, forklarer Alfsen, som gjerne vil bidra til økt bevissthet rundt boblende drikke.
Chardonnay
– Nordmenn flest drikker cava og kaller det champagne, sier han. Champagne produseres i motsetning til musserende vin generelt etter bestemte druetyper fra et bestemt område i Nord-Frankrike. Vinen lages alltid av en eller flere av tre druetyper: Chardonnay som er hvit, og pinot noir og pinot meunier som er blå. – De ulike druetypene bidrar med forskjellige smaker til vinen. Det mest vanlige er å blande druer av ulike typer, forklarer Alfsen. – Chardonnay tar lett smak av jordsmonn og får fort tydelig mineralkarakter. Den bidrar med eleganse og finesse og smak av kjølig sitrus og grønne epler. Pinot noir har en rikere og fyldigere smak som går mer mot modne, røde epler, og kan ha innslag av bringebær og rips. – Pinot meunier smaker mye av det samme som pinot noir, men smaker mer de første årene av en champagnes levetid, før den fader ut og gir plass til pinot noir. Til slutt fader også den ut og gir mer plass til smaken av chardonnay.
Årgangsvin
De fleste champagner er såkalt non-vintage, altså satt sammen av ulike årganger, slik at vinen skal bli den samme selv om avlingene varierer fra år til år. Årgangsviner lages av spesielt gode avlinger, og er gjerne dyrere enn non-vintage. – All champagne kan med fordel lagres i 3-5 år for å få en vin med større intensitet og smakskompleksitet, tipser Alfsen. Han mener champagne kan drikkes til det meste. – Champagne er undervurdert som matvin. Syrligheten og kullsyren gjør de fantastiske til mat fordi de renser opp og kan stå alle mulige retter. En lagret champagne basert på chardonnay er fin til både kylling, svin og kalv. – Den står godt både til ribba på julaften og til nyttårskalkunen. Mens en fruktig og rik champagne er perfekt følge til pinnekjøtt, mener Alfsen, og legger til at de tørreste champagnene blir for tørre for den norske julematen, og egner seg best som aperitiff. Han anbefaler å starte nyttårskvelden med en champagne basert på hvite druer. – De er slanke og lette med mye syre som setter i gang spyttproduksjonen – og gjør deg klar for god mat og drikke videre utover kvelden.