– Folk visste ikke hvor smellene kom fra. De kastet seg ned på bakken overalt. De var livredde. Med autoritær sørstats-twang risser Chrystie Jenkins opp hendelsesforløpet den dystre formiddagen. Kobbelet av tour-deltagere gisper, stønner og knipser litt til, før det forsøker å holde tritt med guiden sin nedover Elm Street. Ved det hvitmalte krysset i veibanen stanser hun igjen. – Punktet markerer hvor det drepende skuddet rammet. Kula gikk inn smått og ut stort, sier hun forretningsmessig. Jenkins vrir seg og sikter inn murklossen som en gang huset Texas School Book Depository. – Hvis dere kikker opp her – andre vindu fra toppen: Det var der Oswald sto og skjøt presidenten 22. november 1963.
Visjonær
Klokka på taket viste 12.30 da kortesjen med John Fitzgerald Kennedy gjorde sin skjebnesvangre venstresving ved Dallas' Dealey Plaza. En time senere ble han erklært død, og siden har massene strømmet hit. At USA igjen mobiliserer til valg, legger ingen demper på iveren. Ekteparet Galley er på langfart fra Pittsburgh, Pennsylvania. Fru Annette vokste opp i strøkneste Massachusetts, og har mye pent på hjertet om sambygdingen JFK. – Han hadde mål. Han hadde visjoner. Han var en redelig mann, i den grad det er mulig å si det om politikere. Han hadde iallfall gode intensjoner, mener hun. Selv om Bay of Pigs og generøse militærbudsjetter hører med, rakk Kennedy å vise at han var mer enn et vinnende smil. Demokratene og deres sympatisører så konturene av en gullalder i hans energiske reformpolitikk og unge, dynamiske regjering. Men, som Annette melder etter å ha inspisert hans siste bevegelser: – Dette er historisk, ikke politisk.
Ingen bevis
The Sixth Floor Museum fikk sitt navn fordi det var i sjette etasje geværet og de tre patronhylsene ble funnet. Et høydepunkt er miniatyren FBI fikk snekret av åstedet i anledning den såkalte Warren-kommisjonen, skjønt det er Warhol-portrettene av "Jack" og "Jackie" som dominerer suveniravdelingen. Hyllene under rommer lokalavisopptrykk med fete, famøse typer: "Kennedy Slain on Dallas Street". Journalisten som snekret den legendariske overskriften, pensjonerte seg i 1997. Da hadde han jobbet i Morning News i 38 år. – Det var rimelig hektisk, forteller William Evans om det aktuelle kveldsskiftet, mens kona Peggy serverer te hjemme i stua. Fordi sjefene var indisponert, ble pur ferske Bill kastet inn som reportasjeleder da det stormet som verst. Belønningen kom i form av en karriere mer eller mindre bygget på JFK-saken. I sin tid har Evans utforsket så mange tips og teorier at han sitter med en klar idé om sannheten. – Det er veldig usannsynlig at det skal ha vært noen sammensvergelse, det være seg av kommunister, kubanere eller mafia. Jeg har aldri sett noe bevis, sier han. – I siste instans stoler du på menneskene som har vært tettest på. Blant dem finnes det ikke én person som trodde dette var noe annet enn en gal mann – Oswald.
Ambivalent
Det er ingen hemmelighet at "Big D" har et ambivalent forhold til sine mest definerende øyeblikk. Heller ikke en viss TV-serie med premiere i 1978 markedsføres hardt, enda det ryktes om relansering i Hollywood. I skryteskrivene handler det om byens akvarium, arkitektur og artistiske framgang – sjelden om oljemagnaten JR Ewing. I de brede lag er han dog lunken ennå. Eksempelvis har studenten Heidi Meyer, nabo av selveste Southfork Ranch, familiære minner fra "Dallas". – Faren min fridde til moren min mens hun så en av de mest spennende episodene. Hun var så oppslukt av den at hun ikke helt skjønte hva hun sa "ja" til, rapporterer hun over burgerlunsj langs highway 75. På selve gården sørger godt voksne "dallasites" for omvisningen. En av dem er Jim Taylor, som har bodd i området lenge nok til også å huske JFK. – Han skulle aldri kommet hit. Situasjonen var ikke så bra da, uten at vi skal gå inn på det. Det er vann under brua, hevder han.
Konservativ
Kanskje er det problematisk arvegods som John Birch Society og Indignant White Citizens Council som får Taylor til å skifte tema. Nord-Texas var knapt kjent som noen liberal-progressiv tankesmie tidlig på 60-tallet. Da FN-ambassadør Adlai Stevenson stilte på offisiell visitt en måned før Kennedy, ble han møtt med spyttklyser og slag – muligens et forvarsel om motkreftene som var i sving. – Dallas er ikke så konservativ som før, påpeker Peggy Evans. Bladfyk-gubben Bill synes òg det er på tide å finne nytt førstesidestoff nå. – Lincoln ble drept i Washington DC. Vi legger ikke skylda på dem der for det, sier han med et nikk til JFK-sensible medborgere. – Det kunne skjedd hvor som helst, til og med i dag. Gud forby!