– York er den mest hjemsøkte byen i Englands historie, erklærer James, en av byens mange proffe "ghost-guides". Fortelleren, utkledd som 1700-talls landeveisrøver, står midt i Minster Yard, og peker og forklarer levende om romerske hærer som seiler ut av kirkeveggen til høyre der, hodeløse munker ned i gata her, blafrende viktorianske herrer øst og svevende Tudordamer vest. – Alle i byen har sett noe uforklarlig. Men selv har jeg faktisk ikke opplevd noe gjenferd ennå, bedyrer guide-James. – Selv om jeg så en dame forsvinne inn i en slags ekstase en gang, spøker røveren. York er definitivt stedet for den som vil henføres av dødelige romanser, gamle pub-skrøner, blodige myter og dramatisk historie. Her ruver gotiske York Minster bare knivkast unna restene av det romerske badet ved St. Sampsons Square, middelalderske Barley Hall, dagens sladder på Newgate Market og Eirik Blodøks" gamle hovedkvarter Kings Square.
Underjordisk
Deler av det nordiske vikingkongedømmet Jorvik er sågar gjenskapt under jorda i Coppergate - eller Kopr-gate, stripa hvor vikingene en gang tilvirket og handlet sine kopper og kar. Her tas vi forsøksvis 1000 år i revers, men turen fører tankene mer mot åttitalls spøkelsestog enn brave vikinger, og etter en runde med halvkvalte fnis og langtrukne gjesp, geleides vi opp og ut i dagens lys, og setter nesa mot mer blodig historie – Yorks gamle kjøttmarked.
Bloddryppende
– Det var 35 slakterhus her i The Shambles for bare hundre år siden. Nå er jeg den eneste igjen, forteller slakteren Sinton tankefullt. I den tusenårige gata luter lave rekker av bindingsverkhus traust mot hverandre, kun kløvd av antikvert brostein og handlende turister. Shambles, opprinnelig Fleshshammels - "kjøttbenker", er nå hærtatt av souvernir-sjapper og koselige små-kafeer. Her slafser du engelsk karamell i løsvekt og drikker te på ekte koloni-vis. Det eneste grøssende minnet om strøkets forgangne tider, og hint om at The Shambles er Yorks mest hjemsøkte gate, er de flekkete og solide kjøttkrokene som fremdeles pryder fasadene. – Jaså, dere vikinger er kommet tilbake for å kreve det som er deres? Glem det, alt er vårt nå, spøker slakteren og klasker stridslystent i en voksen ribbe.
Mjød og bitter
På Kings Arms, ved Ouse-elvas bredd, finner vi flere spor av krigerske forfedre. Ved pubens fuktige og flompregede teglsteinsvegg sitter et seidelsvingende lag under Haakon Haakonssons og Olav Kyrres minnetavler. – Jeg visste at York var en gammel vikingby, men ikke at jeg nærmest satt på fanget til de gamle norske kongene, ler amerikanske Area Walton fra Atlanta, Georgia. En håndfull hutrende engelske jenter, med skjørtelengder fra denne siden av millenniet, skråler med, så mjød og kjøtt skvalper, og vi anser tiden for moden til å bevege oss femhundre år fram, og to kvartaler opp, til The Golden Fleece i Pavement Street. Her håndpumper Ivan det eldgamle sjenkestedets bitter, mens han omsorgsfullt tester at ølet ikke er skjemt: – Puben har vært her siden 1503, lengst i byen, forteller han stolt. – Og jo, vi har spøkelser fra hvert eneste århundre siden, nikker han megetsigende mot etasjen over.
Overjordisk atmosfære
En annen gjenganger er The Black Swan, i Peasholme Green. Bygningen er fra middelalderen, og sjenkebevillingen fra 1700-tallet, mens klientellet derimot tilhører siste århundre. Det trivelige stedets lune stemning lar skumle skrøner om gispende gespenster og sukkende skrømt hvile – for en stund. – Free food, kvitrer pubvertinnen blidt, og den lokale stam-bamsen langer innpå nysmurte sandwich, mens kaldt øl og gemyttelig surr flyter sammen mellom bordene, helt fram mot midnatt. Innerst i den dunkle puben, under det lave bjelketaket, sitter imidlertid en enslig eldre herre og drikker mekanisk, med tomt blikk. Ute har det mørknet, og snart er lokalet tømt for levende sjeler. Brått blir vi usikre på den gamle mannens jordiske tilstedeværelse, og dermed snubler vi, i skrekkblandet fryd, ut til York anno 2008. Akkompagnert av et lattermildt: – Velkommen tilbake!
Om York
* York ble grunnlagt av romerne rundt år 70, som Eboracum, og ble en viktig romersk militærbase. * På 300-tallet omtaltes York, da som Eborus, første gang som eget bispedømme. * Angelsaksere, som bebodde byen fra 600-tallet, kalte byen Eoferwic. * I år 866 ble byen erobret av norske og danske vikinger, og ble til vikingtidas Jorvik. * Omkring år 1000 hadde Jorvik det nest største folketallet, etter London, av de britiske byene. * Vilhelm Erobreren gjorde slutt på Jorviks selvstendighet ved slaget ved Stamford Bridge i 1066, og byen ble da underlagt det engelske kongedømmet.