– Vi har allerede tatt singelen av spillelistene. Låta var en stor skuffelse. Det høres først og fremst ut som et krampaktig forsøk på å fornye seg, sier Håkon Moslet, musikksjef i NRK P3. U2 kommer med nytt album 2. mars. "No Line in the Horizon" er den første studioplata på fem år, og forventningene er høye. Men singelen "Get on Your Boots" har fått hard medfart av kritikere og kjennere. – U2 har alltid fremstått som relevante. Det gjør de ikke på den nye singelen. Jeg mener at dette er en bandets svakeste førstesingler noensinne, sier Moslet.

Lite nytt

U2 er utvilsomt et av verdens største band. Siden "Joshua Three" i 1987 har bandet dominert toppen av salgslistene. Knapt noen andre har klart å både beholde gamle fans, og samtidig tiltrekke seg nye, i samme grad som bandet fra Dublin. U2 har dermed unngått å havne i mimrekategorien, til tross for at de platedebuterte for 29 år siden. En ekstrem teft for salgbare låter er en av flere viktige suksessfaktorer. – U2 har hatt evnen til å lage kommersiell musikk, samtidig som det er rock. De har klart å produsere en lang rekke hitsingler, og skuffer aldri live, mener Jon Vidar Bergan, forfatter av Kunnskapsforlagets Store rock- og popleksikon. Ekspertene er nå usikre på om U2 klarer å holde på stjernestatusen. Det er aldri lang vei fra berømmelse til den noe tristere kategorien for gamle helter uten relevans. – Den nye singelen er ikke det mest spennende jeg har hørt, for å si det mildt. Personlig mener jeg U2 ikke har skapt noe nytt siden begynnelsen av 90-tallet, med "Achtung Baby", sier Bergan.

Endre kurs

Forrige gang U2 forsøkte å endre kurs var med platen "Pop". Da var musikken influert av dansbar elektronika. Platen er kjent som en av bandets minst vellykkede. Jon Vidar Bergan mener den siste singelen er et skritt i samme retning: – U2 er ikke de mest innovative, men de har i hvert fall produsert singelhits. Nå ser det ut som de ikke engang klarer det.

Integritet

Det er ikke bare teften for salgbar kvalitetsrock som ligger bak U2s årelange suksess. U2 har også holdt seg på toppen på grunn av en ekstremt sterk musikalsk integritet. De har funnet en formel. En ryggrad i bandet. Ny flørt med elektronika har ikke falt i god jord. – Jeg trodde de var ferdige med det på 90-tallet. Det er de tydeligvis ikke, og det er skuffende, sier Håkon Moslet, musikksjef i NRK P3. Bransjen er beinhard. U2 har fått gjennomgå av en rimelig samstemt musikkpresse på bakgrunn av en eneste singel. Men det er få som tør å avskrive U2 helt. – Bono synger jo fantastisk bra, og bandet har en fanskare på mange millioner. Jeg tviler på at platen vil floppe, men er samtidig usikker på om bandet klarer å holde på suksessen fremover, sier Jon Vidar Bergan.

Den vanskelig politikken

U2 slo igjennom i 1983 med "Sunday Bloody Sunday" fra platen "War", der politikk hadde en sentral plass i tekstene. Bandet ble virkelig stort med "Joshua Three", som kretset rundt religiøse spørsmål. – Rundt 1980 fikk rocken en slags sosial samvittighet. Bono og U2 har klart å finne en balanse mellom musikk, samfunnsengasjement og politisk budskap, uten at det er blitt politiske plakatviser av det, mener Odd Skårberg, førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I Marokko

I dag er politiske og religiøse budskap nærmest fraværende på toppen av VG-lista, og U2 har forlengst tonet ned disse emnene i tekstene sine. Da U2 valgte å spille inn "No Line in the Horizon" i Fez i Marokko, var det mange som mente det var en symbolhandling. En av de store politiske konfliktlinjene i verden i dag, går jo mellom kristne og muslimske verdier. – Jeg tror det blir for enkelt. At Bono vanker sammen med statsledere, er én ting. Men jeg tror bandet nå er opptatt av at de ikke skal være politiske. U2 har vært gode på trender, og politikk i musikk er helt ut, mener Jon Vidar Bergan, forfatter av Store rock- og popleksikon. Men minst to av titlene fra det nye albumet, "Fez – Being Born" og "Cedars Of Lebanon", er om ikke annet inspirert av den arabiske verden.

Bono og U2

Bandet forsøker å skille mellom Bonos politiske engasjement og U2s holdning. Det er enklere sagt enn gjort. – Bono hadde ikke hatt noe å gjøre på den politiske arena uten bandet. Det er vanskelig å skille mellom de to tingene. Det politiske imaget og det musikalske er mer sammenvevd enn Bono og U2 gir inntrykk av, mener Odd Skårberg, førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.