"Every day I love you less and less!" gauler Ricky Wilson mens han spretter rundt som en strikkball på scenen i ærverdige The Forum. Tilhengerne elsker ham tilsynelatende mer og mer. De skåler. De skråler. Og der kommer Leeds United-flagget seilende over sperringene, så Wilson og hans menn skal føle seg riktig hjemme i sør. – Vi er Kaiser Chiefs! stønner han når de første låtene fra nyalbumet "Off With Their Heads" er servert. – Ooouuuiiieeeh! kvitterer de nærmeste groupiene – som ser ut til å ha mistet hodet for lengst.

Foran skjema

"Den som er lei av London, er lei av livet," heter det etter nasjonalpoeten Samuel Johnson. En av grunnene til at utsagnet fortsatt gjelder, er musikkteatrene som breier seg med jevne mellomrom i millionbyen. – Mine favoritter er Astoria og Brixton Academy – steder hvor sikten er like god som her. Empire i Shepherd's Bush er òg bra, sier James Evans fra Wimbledon etter å ha besøkt de fleste. For den jevne popturist er det imidlertid vanskelig nok å orientere seg i konserttilbudet i britenes veldige hovedstad. Ett tips er å svinge innom HMVs hovedsete på Oxford Street og ta en titt i "Live in London"-seksjonen. Et annet er å plukke opp gratisblekkene Metro og Lite på t-banen. Selv holder vår mann James en knapp på radiostasjonen XFM 104.9. – Problemet med de store avisene er at når avertissementene dukker opp der, kan det allerede være utsolgt. Hvis bandet er av en viss størrelse, må du ligge foran skjema, for eksempel ved å følge med på nettsidene deres og kontakte Ticketmaster på rappen. – I verste fall er alternativet å betale svartebørshaiene noen hundringser ekstra, sier Evans.

Svartmaler

Svartebørshaiene glefser saftig fra seg i engelske farvann. Bare spør musikkredaktør Eddy Lawrence i TimeOut, ukebladet som lever av å holde londonere oppdatert på uteliv. – Svartebørsen er blitt radikalt endret med internett. For det første er ikke virksomheten ulovlig der, slik den er utenfor klubbene. For det andre er den blitt mye mer sofistikert, og haiene vet mye mer om hvor det er mulig å sko seg, mener han. – Sjansen din er å finne ut når ting havner i salg, ta morgentimene fri og ringe arenaen eller byrået uavbrutt mens du ber til høyere makter. Hvis det mislykkes, er du nærmest tvunget til å kjøpe billettene av en "tout" på ebay eller play.com, noe som vil koste deg dyrt, sukker Lawrence, rimelig desillusjonert over hele greia. Det hører med at enkelte orkestre tilbyr "early-bird tickets" til fanklubbmedlemmer og myspace-venner. – Men den beste måten å skaffe seg konsertbilletter på er å starte din egen gruppe, eller fikse deg jobb i musikkbransjen, og bløffe deg inn.

12 rette

Om det var Alistair Griffins motivasjon, vites ikke. Hvert øyeblikk skal han og kompkompisene i aksjon på The Bull & Gate i Camden. – Det er alltid gøy å spille i London. Selv om vi har et musikkmiljø i nord, må du hit ned, sier Alistair, før det viser seg at også han er fra Leeds-traktene. Heldigvis finnes det nemlig sjapper som slipper til både ferske artister og publikum som liker å improvisere. Nok en sådan er 12 Bar Club, strategisk plassert i skyggen av Centre Point og Charing Cross Road. – Selvsagt hender det at vi selger ut. Men de fleste kvelder er det bare å melde seg og betale i døra, forteller promotor Andy Lowe. Skjønt, mens keiserhøvdingene hylles som kongegeneraler i Kentish Town, forblir redaktør-Lawrence uoverbevist. – Før eller senere vil musikkbransjen finne opp et idiotsikkert kontrollsystem, kanskje med biometriske billetter, spekulerer han. – Inntil videre, hvis du har lyst til å oppleve et band du har et forhold til, må du enten ha temmelig mye flaks eller temmelig mye penger.

Tips å ta med

SHOPPING: Ærverdige Selfridges (400 Oxford Street) fyller 100 i år, og flotter seg med diverse spesialtilbud i den forbindelse. Mer innholdsrikt enn både dette og Harrods (87-135 Brompton Road) er Westfield Shopping Centre i Shepherd's Bush/White City-området. Den nyåpnede handlegiganten frister med 265 forretninger fordelt på 17 hektar. UTELIV: Magasinet TimeOut legger prestisje i å være best på uteliv som sådan. Et annet utgangspunkt for en helaften er lørdagsutgaven av The Guardian, hvor The Guide følger med. Clubbing-fantaster vil trolig finne noe som passer på londonnet.co.uk eller factmagazine.co.uk. Andre nettsteder verdt en sjekk er visitlondon.com (offisielt), londononline.co.uk (kommersielt) og londonguiden.no (norsk). Rockeradioen med stor R peiler du inn på xfm.co.uk, mens ticketmaster.co.uk er storebroren til Billettservice. GATESMART: Ikke et vondt ord om Lonely Planet, Politiken, et al, men den mest håndfaste guiden er fortsatt gateatlaset "London A-Z". Når drosjekuskene en sjelden gang står fast, er det denne de konsulterer. Problemer med å lokalisere Diana Gardens eller Prince Charles Drive? Kartbokbibelen vil "sort you out", for å si det med lokalbefolkningen. OVERNATTING: Er relativt sett dyrere, tross kurant pundkurs. Imperial-hotellene er et alternativ i Holborn/Russell Square-området, som er vel så praktisk som Bayswater/Paddington. Blant søkemotorene på nett scorer roomsnet.com høyt med menneskelig og sympatisk oppfølging.