"Centro storico" i Firenze har ryktesvis mer kunst per kvadratmeter enn noe annet sted i verden. Kirkene og museene, statuene og galleriene ligger like tett som turistene står i kø, og byens renessanseprakt har tatt pusten fra tilreisende i århundrer. – Jeg må hvile litt, ler franske Manon oppgitt. – Man blir ganske sliten av alle inntrykkene! Studenten har tatt seg en pause, midt i solsteiken, på den populære trappa foran Basilica di Santa Croce. Å søke tilflukt fra byens åpenbaringer inne i det svale bygget har liten hensikt; her sloss nemlig kunstens opphav og renessansens skatter tappert om plassen.
Syk som Stendhal
– Michelangelos grav! Machiavellis hvilested! Galileis minne! Giotto og Volterranos fresker! svinger ekkoet av henrykt gisping fram og tilbake under Santa Croces kuppel, mens overveldede turister tumler mot utgangen. Allerede i 1817 skildrer den franske forfatteren Stendahl hvordan han selv svimler ut av den vakre fransiskanerkirken, med hjertebank - desorientert og nervøs etter det sanselige sjokket. I 1979 ble tilstanden sågar oppkalt etter franskmannen; Stendhal-syndromet ble beskrevet av den italienske psykiateren Magherini, som i løpet av ti år hadde notert over hundre lignende tilfeller blant Firenze-turistenes møte med den slående kunsten.
Køer og kunst
På kirketrappa, tilbake blant menneskemylderet utenfor skattkammeret, avslutter Manon motstrebende siestaen under det vaktsomme blikket fra Dantes steinansikt. – Man blir forfulgt av både køer og kunst i denne byen! utbryter hun. – Men jeg kan anbefale en tur i Bobolihagen. Der er det i allefall god plass – og skygge!
Oase
Noen kvartaler unna folkemassene ligger Giardino di Boboli, like enorm som kontrasten til Firenzes kompakte sentrum. Hagen strekker seg helt fra Piazzo della Calza til Forte Belvedere, og holder åpent daglig for publikum for sju euro. Her er det så stille at du hører småfugler sladre og vannfall risle, og plass nok til å sitte – ganske alene. – Det er hit florentinerne kommer for å slappe av, forteller innfødte Enrico og Irene, tett omslynget på en benk, høyt over den travle byen. Den frodige parken, anlagt av Mediciene på 1500-tallet, er et av de største og viktigste eksemplene på italiensk hagekunst, og modell for flere senere anlegg.
Vakker sted
Området, med sine statuer og fontener, blomstrende terrasser, sitrontrær og sypressavenyer, er rikt utsmykket fra klassisk til moderne tid, og får nærmest Vigelandsparken å virke gold. – Boboli er et så fantastisk vakkert sted, og det er stille og fredelig her! sukker det italienske kjæresteparet henført. – Også det stort nok til at man får sitte uforstyrret i lunsjpausen, tilføyer Enrico, mens vi tar hintet og lar paret oppslukes av hagekos – helt i fred.
Flere pausetips
* Piazza Santo Spirito: Laidback plass på sørsida av elva Arno, nedenfor Palazzo Pitti og Bobolihagens inngang. Her får du billig lunsj blant florentinere. * Piazzale Michelangelo: Vest for Boboli ligger Michelangelos plass. Her kan du se flere kopier av Michelangelos verker, samtidig som du fra denne høyden ser hele den myldrende byen – på god avstand. * Giardino dell`Iris: Irishagen har inngang fra Piazzale Michelangelo, og kan by på 2 500 forskjellige varianter av blomsten fra liljeslekten. Liljen har symbolisert byen siden 1251. * Giardino dei Semplici: Botanisk Hage i Firenze ligger i Via Giorgio La Pira, på nordsiden av Arno, og holder åpent mandag, tirsdag, torsdag og fredag formiddag. Inngangen koster fire euro.