– Om det føles som å bo på et museum? Nei, snarere et akvarium, sier Andreas (50), urinnvåner og tidvis også pressekontakt i HundertwasserHaus. – Men vi er jo priviligerte, da, vedgår han. Verden hadde aldri sett noe liknende da Friedensreich Regentag Dunkelbunt Hundertwasser fikk i oppdrag av Wien kommune å tegne denne eventyraktige bygården. Her kunne ingen farger bli for friske, ingen vegger bli for skakke, gulvene var ruglete som skogsstier, mens 250 busker og trær fikk vokse vilt på tak og terrasser. Dette var miljøbevisst boligbygging flere tiår før slikt ble moderne, og ingen hadde ant hvordan HundertwasserHaus skulle pirre nysgjerrigheten til en hel verden. I dag er huset en av Wiens tre mest besøkte turistattraksjoner – på tross av at det kun kan oppleves fra utsiden.
Spissrotgang
– De første årene etter innflyttingen i 1986 levde vi omtrent som normalt. Men ryktet spredde seg. Og etter hvert som de skuelystne kom i stadig større flokker – uten noe offentlig toalett i nærheten – begynte pisselukten å tilta i bakgården til nabobygningen. Det problemet er heldigvis blitt løst, sier Andreas, som forlengst har vent seg til å måtte gå spissrotgang de siste meterne hjem. – Utenfor oppgangen møter jeg ofte turister som spør om de kan få bli med inn og se leiligheten. Privatlivets fred eksisterer ikke her. Jeg prøver å holde en så lav profil som mulig, og for å unngå telefoner vil jeg helst ikke bli fotografert eller sitert med fullt navn, forklarer Andreas. – Så stor er pågangen blitt.
Parykkfri sone
Det er jo ganske ironisk at denne bygningen egentlig ble oppført for å gi husrom til noen av byens mindre bemidlede boligsøkere. HundertwasserHaus framstår som den rake motsatsen til den parfymerte parykk-kulturen som Wien-turismen tradisjonelt har vært tuftet på: Nyttårskonserter med Beethoven og Strauss. Habsburgske slott. Museer. Parkanlegg. Art nouveau-cafeer som serverer sachertorte på sølvfat.
Tre kilometer mosaikk
– Rundt halvparten av oss som har leilighet i HundertwasserHaus, har vært med helt siden starten i '86. Og 500 personer står på venteliste for å få lov til å flytte inn. Det skyldes nok ikke bare at husleien fremdeles er på nivå med andre kommunale boliger i Wien, sier Andreas. Så hva er det som rører seg bak HundertwasserHaus' fargefriske fasade? – Blant annet en tre kilometer lang mosaikk av oppkuttede fliser, framhever Andreas. – Dette båndet av flisekruseduller starter nede i kjelleren og snirkler seg rundt i alle korridorene. Dekorasjonen er blitt mye flottere enn Hundertwasser selv hadde tenkt, forteller vår guide, idét han generøst tar oss med på en rundtur i huset. – En håndverker kalt Hermann Raditsch, som i hele sitt yrkesliv kun hadde flislagt baderom, fikk full tenning da han satte i gang, både på utsiden og i korridorene. Jeg vet om turister som sporenstreks har dratt hjem herfra og flislagt garasjen sin på en tilsvarende måte, smiler Andreas. – Og dette var jo Hundertwassers store mål: At det han skapte skulle inspirere andre mennesker.
Rett er galt
Den eksentriske kunstneren, som døde i år 2000, var kjent for å utfordre alle vanlige tenkemåter. Han tok offisielt avstand fra rette linjer, og framhevet i stedet spiralens fortreffelighet. Miljøforkjemperen i ham erklærte at det måtte plantes trær i ethvert urbant område. HundertwasserHaus var i seg selv en miljøpolitisk protest, et eksperiment for å vise hva som kan være mulig å bygge midt i en storby. – Andreas, dette huset er min sjel, fortalte Hundertwasser meg. Jeg kjente ham ganske godt. Han var her ofte, og alltid var han opptatt av å kikke rundt i huset. Men se her! Utsikt over hele sentrum, jubler Andreas der vi står på fellesterrassen 30 meter over turistansamlingen i Kegelgasse. Her har bjørketrærne rukket å bli 22 år høye, og en vannspreder sørger for at gressplenen holder seg grønn og fin. Det finnes tre slike takterrasser som er tilgjengelig for alle husets beboere. I tillegg har 16 av de 52 leilighetene sine egne private terrasser – hver med sin høyst unike karakter. Ingenting skal oppleves som forutsigbart i HundertwasserHaus. Alt skal føles annerledes. Det skal være organisk og i bevegelse – akkurat som i naturen. – Vet du hva, bryter Andreas plutselig inn. – Her har jeg altså bodd i over 22 år, og fortsatt oppdager jeg nye ting hele tiden!
Fakta om Hundertwasser
* En av tidenes mest berømte kunstnere fra Østerrike. Født i Wien i 1928, død ombord i en båt fra New Zealand i 2000. * Døpt Friedrich Stowasser, tok senere kunstnernavnet Friedensreich Regentag Dunkelbunt Hundertwasser. * Var profilert billedkunstner i flere tiår og måtte vente lenge før han fikk manifestert sine revolusjonerende, arkitektoniske ideer. Men etter HundertwasserHaus (bygget 1983-86) signerte han det ene byggeprosjektet etter det andre, samtidig som andre kunstnere og arkitekter lot seg inspirere og Hundertwasser-style ble et begrep. I dag er han enda mer kjent for sine bygninger enn for sine kunstmalerier. * Et par kvartaler fra HundertwasserHaus ligger KunstHausWien – som også arkitektonisk har en nær forbindelse. Hundertwasser har ikke bare designet dette kunstgalleriet, men er også beæret med en permanent utstilling i to av de nederste etasjene. Les mer på Kunsthauswien.com og Hundertwasserhaus.at
Reise til Wien
Direktefly Oslo-Wien med Austria Airlines koster normalt fra ca 2200 kroner tur/retur. Ingen billigflyselskaper har ennå startet noen direkterute på strekningen. Hotell er ikke spesielt billig i Wien. Det kan være lurt å bestille god tid i forveien, særlig i forkant av aktivitetsrike perioder som fotball-EM. Sjekk f.eks. Expedia.no eller Hotels.com, hvor det finnes tilbud i alle prisklasser.