SPILLVERKET.NO: Historien i spillets hovedmodus er like enkel som den er logisk: Lag deg en karakter og tren ham eller henne opp til å bli best i verden. Det er et sportsspill, så for meg er dette historie i bøtter og spann.
Lav underholdningsverdi
Den kunstige intelligensen fungerer ikke så godt som forventet, og dynamikken i spillet virker forenklet. Som et eksempel, er det ikke fysisk mulig å trykke for tidlig på knappene, slik at spilleren ville bommet på ballen og veivet racketen i løse luften. Forskjellen på et godt og dårlig skudd er ikke veldig stor. Jeg klarer ikke å bli engasjert til å sitte i flere timer eller å vende tilbake, sulten etter mer. Dette betyr selvfølgelig at spillvarigheten dermed ikke er noe å skrive hjem om. Å spille mot en venn i flerspillermodus er unektelig langt mer underholdende enn å spille alene, men selv dette har relativt kort levetid. Underholdningverdien er rett og slett ganske kortvarig over det hele. Les også anmeldelsen av Smash Court Tennis 3
Fjernt fra virkeligheten
For å flisespikke litt så er det en logisk brist at det spilles høy musikk på spillet når kampene foregår. I ekte tennis er man så ekstremt opptatt av stillhet og konsentrasjon, at visse kvinnelige spillere har fått refs for å rope for høyt når de spiller. Okei, så er det pirkete, men det ødelegger litt den følelsen av å spille et virkelighetsnært tennisspill. Hvis jeg først skal være vanskelig vil jeg også nevne at jeg synes det virker merkelig at spillerne løper uansett hvor god tid de har. Dette virker ikke som en god måte å forvalte kreftene på.
Læringskurve
Jeg merker et stort savn etter en personlig læringskurve i dette spillet. I andre tennistitler, slik som Top Spin 3 er kontrollene vanskeligere, men dette betyr også at man faktisk må lære seg kontrollen og selve spillet for å bli bedre. Les anmeldelse av Top Spin 3 her Slik utfordring gjør at man konsentrerer seg og blir bedre med tiden. I Top Spin har man også muligheten for å ta ”risikable skudd”, som gjør at man kan gjøre litt vanskeligere skudd som, hvis utført riktig, vil resultere i veldig godt plasserte skudd. I Virtua Tennis er man oftest godt innenfor boksen, enn hvor hardt man prøver på å ta råsjanser. Ofte føler jeg at spillet gir meg uønskede mengder drahjelp og godvilje, og dermed frafaller behovet for å finjustere teknikken.
Andre spill er bedre
Jeg husker selv å ha funnet stor glede i Virtua Tennis på PSP flerfoldige år tilbake. Siden den gang synes jeg ikke spillet har kommet opp med mye nytt og jeg ser ikke helt nytten i å kjøpe dette spillet dersom en allerede har forgjengeren. Virtua Tennis 2009 leverer lite nytt fra forgjengeren, og dessuten er det allerede spill på markedet som gjør det bedre. Top Spin 3, som kom ut for rundt et år siden, er et bedre og mer avansert tennisspill. Det føles mer virkelighetsnært, kontrollen på spillerne føles mer virkelig, bedre bruk av knappene og karrieremodusen er en stall full av hestehoder foran. Virtua Tennis 2009 er tidvis underholdende og fungerer helt greit, men når man tenker på prislappen for konsollspill i disse dager, synes jeg ikke spillet er verdt pengene, til det er spillvarigheten for kort. Les hele anmeldelsen av Virtua Tennis 2009 på Spillverket.no