– Det som skjer i hiphop nå for tiden ville skuffet dem som startet sjangeren. Et eller annet sted i det hvite og innflytelsesrike USA sitter det noen og ler av hvordan vi nedverdiger våre kvinner, og påvirker vår ungdom negativt, sier Karrine Steffans.

Voldtekt

Hun er antagelig USAs mest kjente "video vixen" (pen og lettkledd dame som medvirker i hiphop-videoer). Steffans er en suksesshistorie, men veien dit har vært brolagt med voldtekt, mishandling, utnytting, misbruk og avhengighet. I boken "Confessions of a video vixen" gir hun et usminket bilde av hva som foregår i kulissene på musikkvideoinnspillinger og i hiphop-miljøet i Los Angeles. Steffans beskriver hvordan hun byttet seksuelle tjenester mot penger, luksusvarer, adgang til VIP-rom på nattklubber, stjernespekkede fester, eller rett og slett for å få tak over hodet og mat. Rapstjerner som Ja Rule, Diddy, Dr. Dre, Usher, Bobby Brown, Ice-T og Xzibit brukte henne som selskapsdame og elskerinne, men kun når det passet dem. Å bli sendt avgårde for å ha sex med venner av hennes faste elskere var ikke uvanlig.

Et kynisk spill

Steffans, som lød kjælenavnet "superhead" (dette hadde ikke noe med intelligens å gjøre), anså ikke dette som prostitusjon. Sex som byttemiddel for å skaffe seg sosiale goder er normalisert i hiphop-miljøet. – Jeg har ingenting å tilby. Ingen utdannelse, ingen jobb, ingenting i det hele tatt. Så hvorfor skulle menn ønske å ha noe med meg å gjøre, om det ikke var for sex? sa "Nikki", en annen "video vixen", til Vibe Magazine. Nikki, og de tre andre kvinnene som ble intervjuet, bekreftet at menn i hiphop-miljøet gjerne mener at det eneste kvinner kan brukes til er sex. Og kvinnene tenker at menn er til for å gi dem penger. Nettstedet mysistahs.org jobber for å informere fargede kvinner om sex og helserelaterte spørsmål. De mener disse kyniske oppfatningene kan forklares med at svarte kvinner alltid har stilt svakere, sosialt sett. I desperasjon har de tydd til sex som middel for å skaffe seg makt, materielle goder og beskyttelse. Dette begynte allerede under slaveriet, og skapte stereotypen av den svarte, overseksualiserte kvinnen.

Ikke avskrekkende

Afroamerikanske Jeff Johnson, kommentator for blant andre CNN, er enig i at kjønndiskriminering har vært svært utbredt i afroamerikanske miljøer i flere generasjoner. – Det er de mannlige lederskikkelsene som har sørget for at diskrimineringen har fortsatt, sier han, og peker på at kvinnefiendtlige holdninger gjennomsyret både svarte kirker og borgerrettighetsbevegelsen på 50-tallet. Disse holdningene er adoptert av hiphop-kulturen, og svarte kvinner i miljøet ikke bare aksepterer, med støtter oppunder disse. Karrine Steffans er et eksempel på dette, men hun har i det minste prøvd å eksponere de stygge sidene av industrien gjennom boken "Confessions of a video vixen". Den ble en bestselger, men det virker ikke som om boken har hatt noen avskrekkende effekt. Tvert imot har det vokst fram en hel industri som kretser rundt hiphop-damene, som stort sett er av afroamerikansk eller latinamerikansk opprinnelse. De er de mest populære modellene for herremagasiner og hiphop-blader med en en overvekt av mannlige afroamerikansk lesere. De har egne nettsteder og blogger, og drømmer om en langvarig karriere innenfor underholdningsindustrien.

"Bitches and hos"

I mellomtiden får misogynisme blomstre i rapvideoer og ikke minst tekster. – Klart svarte damer blir såret når våre menn kaller oss "bitches" og "hos". Men den virkelige forbrytelsen ligger ikke i de respektløse tilnavnene, men i at svarte menn ikke klarer å elske oss og være våre brødre, slik vi forsøker å være deres søstre. sukker Joan Morgan i sin bok " When Chickenheads Come Home to Roost: My Life as a Hip-hop Feminist". – En mann som ikke elsker seg selv, er heller ikke i stand til å elske noen andre på en sunn og oppbyggelig måte. – Det er veldig avslørende at menn som kaller kvinner for "bitches and hos", refererer til seg selv utenlukkende som "nigger".