– God ettermiddag, dette er kaptein Hansen, spraker det blidt over høyttaleranlegget. – Vi er nå kommet opp i marsjhøyden på 35.000 fot. Desperat spenner du beina mot kabingulvet. Du klorer deg innbitt fast i armlenet og ser forvirret etter en umulig utvei, alt mens panikken brer seg parallelt med svetteringene. – Hva? 35.000 fot? Så høyt – kan det virkelig være nødvendig? vrøvler du halvveis inn psykosen, mens knokene hvitner og pulsen antar galoppmodus. Flyskrekken i ferd med å nå klimaks.

Harmløst i høyden

– Det er ikke farlig å fly, beroliger kaptein Hans Martin Hansen og styrmann Ole Jacobsen i Norwegian-flyets cockpit, cirka én mil oppe i løse lufta. De to rutinerte herrene kikker ut av panoramavinduene, drikker litt kaffe og trykker ubekymret på noen knapper hist og her. – Vingene brekker ikke av – maskinen tåler nemlig to ganger sin egen vekt, overbeviser styrmann Jacobsen, mens kaptein Hansen supplerer trøstende: – Turbulens er ikke skadelig for flyet. Og det er heller ikke problematisk å ta av eller lande i litt vind. Vi holder oss nemlig alltid godt innenfor strenge sikkerhetsmarginer – det er derfor dette ikke er farlig, konkluderer han, og retter solbrillene mot den svimlende utsikten.

Dårlig risikovurdering

På tross av alle argumentene om sikkerhet: Katastrofe-tenkningen går på autopilot hver eneste gang du bestiller flybilletter. Som den flykrasj-junkien du er, saumfarer du avisene i etterkant av store ulykker. Du har sett National Geographics "Air Crash Investigators", doku-dramaet "Alive", absurde "Snakes on a Plane" – og du har aldri ledd av komedien "Hjelp, vi flyr". – Mange flyredde søker en slags bekreftelse på hvor farlig det er å fly – og syns de får "beviset" når en ulykke en sjelden gang inntreffer, forklarer flyskrekk-ekspert og overlege på akuttmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus, Øivind Ekeberg. – Men det er en totalt urealistisk risikovurdering. Flyging er den tryggeste måten du kan reise på, og kan ikke engang sammenlignes med for eksempel bilkjøring, opplyser han. Allikevel er om lag fem prosent av Norges befolkning så redde for å fly at de unngår det helt, og ytterligere fem prosent av oss plages nok til at angsten kategoriseres som fobi. – Faktisk føler så mange som én firedel av alle reisende ubehag under flyging, forteller Ekeberg, som også underviser på SAS' flyskrekk-kurs.

Fantasifull horrorfilm

Kurs for flyredde har som mål at passasjerene skal oppleve flyturen tryggere – mer i samsvar med realiteten. De fleste kursoppleggene går grundig gjennom tekniske fakta om flymaskiner og flyging, og selve behandlingen er bygget opp rundt kognitiv terapi – "å tenke annerledes". – Det handler om å erstatte fantasibildene – den indre skrekkfilmen – med realiteter, og om å "avlære" feiltolkningen av forskjellige signaler, forklarer Øivind Ekeberg. – Har du flyskrekk, tolker du kanskje turbulens som fare – enda det er helt ufarlig – og da går kroppen din automatisk i alarmberedskap, illustrerer han. Frykt setter i gang en rekke fysiologiske reaksjoner. Stresshormonet adrenalin, "fight or flee"-hormonet, gjør for eksempel at du får høy puls eller blir svimmel. Andre kan begynne å svette eller hyperventilere når de blir redde. – Hyperventilasjon er i seg selv angstfremmende, påpeker Ekeberg. – Forsøk derfor å puste rolig – ikke mer enn 12-15 ganger i minuttet. Da vil hjertefrekvensen automatisk senkes – og angstnivået reduseres noe. – Dessuten bør du fokusere på noe annet enn din egen frykt – strekk litt på beina eller snakk med sidemannen. Og fortell kabinpersonalet at du er engstelig, da får du hjelp, tipser han.

Rolig og realistisk

Høyt der oppe, etter kaffeservering og diverse taxfree-tilbud, fokuserer du intenst på alt du har lært – om sikkerhet, hydraulikk og backup-systemer. Du puster jevnt og rolig, og avleder deg selv – flink pike – med doturer, kryssord, aviser og tullprat. Men noe setter i gang den indre skrekkfilmen igjen, og med ett er du på alerten. – Hva var det for en lyd? Hørte ikke den søte flyvertinnen det dunket? Kanskje jeg bør gjøre henne oppmerksom på at noe er galt? tenker du med spissede ører og akutt strittende nerver. Norwegians-flyets kabinsjef Ada Josefine Gudim derimot tar det hele med ro, og er sikker i sin sak: – Det er helt ufarlige lyder. Det er bare landingshjulene som foldes ut. Bestill sete litt lenger fram – rett foran vingene – neste gang du flyr, da hører du ikke flylydene så godt, tipser hun. Beroliget – og i et ledig sete over vingen – terper du på flyskrekk-ekspert Øivind Ekebergs formaninger om at "det eneste som er farlig med å fly er fantasien" og "en reell ulykke inntreffer så sjelden som på én av ti millioner flygninger". En liten stemme inni deg repliserer infamt at "Der kan du se! Det kan gå galt!". Heldigvis har du lært deg å overhøre den.