De første spillene i denne serien fokuserte på eksklusive sportsbiler og eksotiske landeveier. Siden har det skjedd en del forandringer, de fleste går i retning av asiatiske biler, styling og urbane miljøer. Need for Speed: Undercover byr på alt fra Nissan 200SX til Bugatti Veyron, men de eksotiske veiene er fraværende. Handlingen foregår i tre bymiljøer, knyttet sammen av landevei. Dessverre er de urbane omgivelsene sterile, livløse og generelt kjedelige. Og historien er mer flau enn tøff: Du er politi i sivil, og oppdraget er så superhemmelig at bare et fåtall i politiet vet om det. Du skal spenne bein på et kriminelt bilmiljø – og for å vinne tillit, må du oppføre deg minst like tvilsomt som de kriminelle. Historien fortelles med filmklipp og telefonsamtaler, de fleste temmelig klisjéfylte. Det mest frustrerende er imidlertid juksingen til politi og datamotstandere. Deres tempo avhenger helt av ditt. Bli ikke forundret om en gammel politibil tar deg igjen i 320 km/t. Da forsvinner mye av gleden ved å vinne, og irritasjonen over å tape blir desto større. Spillet føles tomt og uinspirerende, selv når du får suse gjennom byer i ville hastigheter, dra heftige unnamanøvere for å slippe unna politiet og kjøre slalåm gjennom rushtrafikk på motorveiene.