Fokuset på matkasting har økt i det norske samfunnet. Ved årsskiftet gikk landbruksminister Lars Peder Brekk ut i mediene med en oppfordring om å spise seg ut av kjøleskapet, fremfor å kaste mat. Også den kommersielle aktøren Norgesgruppen (dagligvarekjedene Kiwi, Spar, Meny, Joker, Ultra) jobber for å redusere matkasting både fra butikk og forbruker.
Forvirrende
– Datostemplingen virker forvirrende på kundene. Mange ulike betegnelser er i bruk, som "best før" og "holdbar til". I tillegg har vi eksempler på at konkurrentene opererer med veldig ulik holdbarhet for lignende produkter. Og vi vet at modene teknologi gjør det mulig å bevare maten lengre enn før. – I lys av dette ønsker vi at datomerkingen samkjøres og oppdateres. Dette vil føre til mindre matkasting, sier kommunikasjondirektør Per Roskifte i Norgesgruppen.
Beklagelig utvikling
Roskifte beklager at butikkene stadig er nødt til å kaste god mat, fordi forbrukerne oppfatter den som uspiselig. Med et bedre datomerkingssystem ville maten vært salgbar i en lengre periode. – Det er ikke farlig å spise mat etter "best før"-datoen. "Holdbar til" er den strengeste datomerkingen. Man skal være forsiktig før man bruker mat som er gått over denne datoen. Men som oftest inneholder ikke mat farlige bakterier, og vil være trygg å spise også etter "holdbar til"-datoen, mener forsker Hanne Larsen og rådgiver Kjersti Trømborg ved Nofima Mat (tidligere Matforsk). – Det er altså ingen selvfølge at mat utgått på dato skal kastes, – Gravide og personer med nedsatt immunforsvar bør imidlertid ikke spise mat etter holdbarhetsdatoen, legger Larsen til.
Kjøttvarer
– Bruk luktesansen. Hvis kjøttet ikke lukter surt, kan det brukes selv om det er gått et par dager over holdbarhetsdatoen. Her er det mange forbrukere som er veldig usikre, sier Larsen. Hun påpeker at alle ferske kjøttvarer, også bearbeidede varer som pølser og karbonader, er pakket i såkalt "beskyttende atmosfære". Det betyr at det er brukt en spesiell pakkegass som kan avgi en skarp, stikkende lukt idet man åpner pakken. – Denne lukta skal være der, men mange forbrukere forveksler den med sur, "gammel" lukt. Det er et godt råd å la kjøttvarene lufte seg et par minutter, slik at man kan lukte på dem uten denne forstyrrende pakkegassen, sier Larsen.
Halv pakke
Hvis man bare spiser halvparten av pakken, kan man være i tvil om hvor lenge resten av innholdet klarer seg etter at forpakningen er brutt. Konserndirektør i Nortura, Nina Sundqvist, har råd om kyllingfilet: – Jo mer et produkt nærmer seg utløpt holdbarhetsdato, jo mindre tåler det å ligge åpnet i pakningen. En kyllingfilet som har god margin på holdbarhetsdatoen, kan ligge i tre døgn i brutt forpakning, dersom hygiene og kjøletemperatur er korrekt, sier Sundqvist.
Meieriprodukter
– Ost er et godt eksempel på mat som ofte kan holde seg lenge over datomerkingen. Mange mener jo at oster iblant blir ekstra gode etter datoen, fordi de da er mer modne og smaksrike, sier Per Roskifte. – Rømme og yoghurt kan også ofte brukes etter holdbarhetsdatoen. Her er pH-verdien så lav at det er liten risiko for vekst av skadelige bakterier. Men er det mugg på, skal produktet kastes, sier Trømborg hos Nofima Mat. Hun forteller at fløte som har tyknet, men ikke er blitt sur eller har skilt seg, også godt kan brukes. – Da er fløten fin i sauser og gryteretter, men til en kremkake har den nok utspilt sin rolle.
Sollys, nei takk
Et generelt råd er å unngå sollys på meieriprodukter. – Et halvt minutt i sollys på kjøkkenbenken kan være nok til at melken får harsk smak, såkalt solsmak. Det skyldes en kjemisk reaksjon mellom sollyset og stoffer i melken, forklarer Hanne Larsen. – Tar man godt vare på maten – med riktig hygiene, temperatur og lysforhold – blir holdbarheten ofte lengre enn datostemplingen skulle tilsi. Vurder maten selv. Se på den, lukt på den, og smak eventuelt på litt av den, oppfordrer matforskeren. Belønningen for den som følger rådene, er tredobbel: Man sparer penger. Man sparer arbeidet med å bære hjem for mye mat. Og man sparer klimaet, ettersom matproduksjon står for ti prosent av klimagassutslippene i Norge.