Hver gang det drypper i Postojna – den mektigste katedralen i jordens indre – gir etterklangen et ekko av noe mystisk, trolsk og sakralt. Og når en flokk skuelystne passerer Den Russiske Bro i dunkelt motlys, kan man lett få en fornemmelse av en bibelsk folkevandring. Ingen grotter i hele verden er like overveldende som Slovenias mest besøkt turistattraksjon: 20 kilometer med stalagmitter, stalakitter og andre dryppsteinformasjoner i alle mulige, eventyrlige fasonger. – Første gang det var konsert her, var i 1929. Med fullt symfoniorkester, forteller Borut Perencic (40), idét vi ankommer den mektige hulen som kalles Konsertsalen. – Og der borte ser du Det Store Fjellet, også kjent som Golgata. Det svartsmussede taket skyldes at kalksteinen ble skitnet til av røyken fra faklene og oljelampene som ble brukt til å lyse opp hulene inntil de fikk elektrisk lys i 1884. Dét var hele 13 år før hovedstaden Ljubljana fikk elektrisitet, påpeker Borut. – Og hør på dette! utbryter guiden vår, og begynner å tappe på en av dryppsteinsøylene. – Den klinger jo nesten som en xylofon!

Undergrunnskultur

32 millioner turister har besøkt Postojnas underverden siden grottene ble åpnet for publikum i 1819. Det er ikke så verst for en geologi-ekskursjon i utpreget kjølige omgivelser. Temperaturen i hulene beveger seg aldri over – eller under – 8-10 fuktige varmegrader, og når man raser avgårde i "spøkelsestoget" som starter seansen, må man ta med i regnestykket litt vannsprut underveis. For det er jo nettopp dryppende regnvann gjennom jordskorpa i tusenvis av år som har skulpturert alle dryppsteinformasjonene. – Stalakittene er de spisse "istappene" som henger i taket, foreleser Borut. – Stalagmittene, på sin side, vokser opp fra grottegulvet og kan bli langt, langt større.

Som spaghetti

Det gjør ham ekstra stolt å kunne geleide oss inn i The Beautiful Caves, tre relativt små huler som ble oppdaget i 1891 og åpnet for turister etter første verdenskrig. Den første kalles Den Hvite Salen, fordi kalksteinen fortsatt er så hvit og fin. Den Røde Salen har fått sin farge av det høye jerninnholdet som finnes i leira, mens det tredje lille rommet er det aller mest eiendommelige: Spaghettisalen. – Sjekk så syltynne stalakittene er her! påpeker Borut Perenic. – Ser de ikke ut som spaghetti?

Lys i mørket

Den lett religiøse undergrunns-stemningen blir forsterket av den raffinerte lyssettingen. Et mylder av uplights er plassert ganske diskret langs turistløypa, uten at en eneste elektrisk ledning kommer til syne. Men plutselig skjer det noe ganske dramatisk. Et stummende mørke overmanner oss. Før panikken rekker å spre seg, blir lysbryteren slått på igjen og man skjønner at det hele er en gimmick. Men budskapet har nådd fram: Det kan ikke ha vært så enkelt å ferdes her før elektrisiteten nådde fram til Postojna.

Tilhørte Østerrike

– På 1800-tallet tilhørte disse hulene Østerrike. Etter første verdenskrig ble de italienske, og da jeg vokste opp var de jugoslaviske. Nå heter landet endelig Slovenia, bemerker Borut. – Men de aller første som fant veien inn hit, var her så tidlig som for 50.000 år siden, tilføyer han. – Det må ha vært med skrekkblandet fryd de steg inn – og ned – i denne mystiske, mørke underverdenen!

Sesam, Sesam

Det finnes utallige underjordiske huler i Slovenias Karst-region. Mange av dem er åpne for publikum, og Postojna-hulene er de klart mest fortryllende. Det fornøyelsespark-liknende anlegget har inngangspris 19 euro for voksne og 12 euro for barn. En kort kjøretur unna Postojna ligger den tidvis tørrlagte innsjøen Lake Cerknica, enda et eksempel på Karst-områdets unike naturfenomener. Turistattraksjon nummer tre er Predjama Castle, et festningsbygg som siden middelalderen har ruvet som meislet ut av fjellveggen og virket uinntakelig for potensielle angripere.

Om Slovenia:

Postojna-hulene er ikke alene om å gjøre Slovenia til en gryende turistmagnet. Andre årsaker er korte avstander, varierte opplevelsesmuligheter, behagelig klima, hyggelig prisnivå, ganske lite kriminalitet, mange imøtekommende mennesker, solide motorveier og en generell standard som er høyere enn mange vil forvente i et tidligere kommunistland. Det tar bare tre timer langs motorveien fra de Venezia-inspirerte småbyene langs Adriaterhavskysten til det steile alpelandskapet rundt vintersportsstedet Krajnska Gora – like ved grensene til Østerrike og Italia. Underveis kan man stoppe i den pittoreske hovedstaden Ljubljana, oppleve den idylliske innsjøen Bled, ta inn på et spa-hotell, eller svinge østover mot Slovenias vindistrikter. Store deler av det lille landet ligger ganske høyt over havet, og de høyeste fjellene måler rundt 2800 meter. Det største drawbacket Slovenia har som turistnasjon, er mangelen på badestrender. Landets 45 kilometer korte kystlinje ligger imidlertid bare et steinkast unna sommerparadisene nordvest i Kroatia, så her har turistene nok av kombinasjonsmuligheter.

Reise dit

Norwegian har ofte lave priser til Pula i Kroatia, eller for den saks skyld til Venezia, som ligger nær den italienske grensen. Nå blir det også mulig å fly direkte fra Gardermoen til Ljubljana: 1. juni starter Adria Airways (Adria.si) en rute med priser fra 2600 kroner tur/retur.