– Sannelig, en blekksprut! An Sei lener seg over ripa på den lille båten sin og fisker opp det kritthvite, døde dyret. Med et lite sniff konstaterer han at middagen er sikret. – Det gjør ikke noe at den er død. Sannsynligvis har den falt ut av en av fiskebåtene. Jeg finner middagsmat her stadig vekk, sier den gamle mannen. I sin lille "sampan", som disse småbåtene rundt Hongkong kalles, tilbringer An Sei mesteparten av dagene sine. Kona står på brygga og overtaler turister til å utforske de sjarmerende båtene, bryggene og menneskene som har samlet seg i landsbyen Aberdeen, som ligger på sørenden av Hongkong-øya. Det er ikke lange taxituren til mylderet av skyskrapere, biler og mennesker i Hongkong sentrum – på nordenden av øya – som gjør den vesle provinsen til verdens tredje mest folkerike område. Men i Aberdeen er tempoet roligere, lydene lavere og luften litt friskere. An Sei kjører meg rundt i havneområdet. På fiskebåtene sitter folk og reparerer garn. Et ektepar har satt seg ned med en kopp te for å ta en pause. Et par sjøfugler sitter på en brygge og tar tilværelsen med stor letthet. – Men det var stillere før, sukker An Sei. – De siste årene har stadig flere kommet hit for å unnslippe byen. Og dermed blir det jo by her også.
Shek-O
Men Hongkong har fortsatt mange områder igjen der man kan få igjen pusten etter en hektisk tid i ekstremurbaniteten som preger sentrum. Ønsker man å holde seg på Hongkong-øya, er Shek-O et nydelig sted for en pust i bakken. Taxituren over fjellet snirkler seg gjennom skogen og gir et helt annet inntrykk av Hongkong enn hva man får med seg fra asfalten i byen. Og når man kommer vel fram til Shek-O, kan man vandre mellom sjarmerende hus, spise på en av de lokale restaurantene eller benytte seg av den hvite, finkornede sandstranden. Eller man kan gjøre alle tre tingene. Kioskeier Tsang Fu Wing ser like søvnig ut som resten av landsbyen. Om vinteren holder han stengt fordi det kommer så få folk til Shek-O. Her har han bodd hele livet, og han mener at landsbyen er et langt bedre sted å være enn det travle forretningsområdet på den andre siden av øya. – Når du går i gatene her, smiler folk og hilser. Det har de glemt hvordan de gjør inne i byen, sier han.
Lamma
Hongkong består av over 260 øyer i tillegg til Hongkong-øya og den delen av fastlandet som hører til provinsen. Mange av øyene ligger der uforstyrret i all sin grønne prakt uten et eneste menneske. En av de hyggeligste øyene å dra til er Lamma, som ikke har en eneste bil. Med rundt 6000 mennesker på 13,5 kvadratmeter er det et behagelig sted å være. En kort fergetur fra Hongkong-øya tar deg dit på 20 minutter. – Folk kommer hit for å slappe av, sier Wan Lee, som jobber som kelner på Rainbow Seafood, en restaurant i den vesle landsbyen Sok Kwu Wan på Lammas østkyst. Wan snakker godt engelsk etter å ha bodd i England noen år. Men han foretrekker Lamma framfor noe annet sted. – Det blir litt hektisk her når folk kommer på kveldene og i helgene for å spise, men ellers er dette et utrolig stille og rolig sted, sier han. Restauranten er full av akvarier med hummer, kamskjell, fisk og abalone. Gjestene peker ut det de vil ha, og får det servert etter ønske. – Folk vil gjøre så mye fancy med hummeren. Men jeg foretrekker å gjøre det enkelt – stekt i smør med litt gyllen løk på toppen. Da får man frem den gode smaken, sier Wan.
Yung Shue Wan
Fra Sok Kwu Wan går det en fin sti til den andre siden av øya, der den litt større landsbyen Yung Shue Wan kan friste med småbutikker, flere restauranter og en nærmest middelhavsk stemning. Turen over øya gir flott utsikt over Sørkinahavet samt store deler av Hongkong. Sommerfuglene flakser forbi, vinden risler i trærne og alle minner om storby forsvinner så fort som bare det. Som en ekstra bonus går turen forbi en deilig strand der man kan legge seg ned og slappe av. Det blir aldri skikkelig kaldt i Hongkong – stranden kan brukes hele året. Skulle man finne en blekksprut i vannkanten, kan man jo gjøre som An Wei og ta sjansen på at den er god nok. Eller man kan ta et mer fornuftig valg ved å gå til kelner Wan Lee, peke på en hummer og si: – Den vil jeg ha!