Både krabben og kremen gjør risottoen til en mektig og rik smaksopplevelse. Det vanlige er at slike retter får følge av rike, fyldige viner med markant syrestruktur.
Eventuelle rødviner kan også ha en markant tanninstruktur, som poleres ned i møtet av den rike retten. Jeg ville likevel holdt meg mer i den hvite leia, på grunn av krabben og de mange grønne aromaene. Hvis vi i det hele tatt skal ha vin, da? Her har vi nemlig en glimrende anledning til å hente fram et friskt, fyldig og skummende øl. Man kan til en viss grad erstatte syren i vin med kullsyren fra et øl – en utrolig effektiv måte å rense ut fett fra munnhulen, samtidig som man kan føle seg litt lettere til sinns. Men for at et øl ikke skal bli for lett og puslete, må det ha tilstrekkelig kraft og intensitet. Vi trenger høyere alkoholinnhold enn i en vanlig pils for å få den ønskede vekten. Altså må vi ut på en Pol-ekspedisjon. Andre sjekkpunkter er at ølet bør ha en dempet bitterhet og ingen innblanding av mørke, ristede og karamelliserte malt-toner, som aromamessig vil stå langt fra maten selv. Da peker mye i retning av et aromatisk lagerøl. Det må gjerne være tilsmakt med floral humle, uten at dette er et must. Du vil finne de florale tone i en belgisk blonde – men aller best hadde jeg det med to andre belgiere: 20609 Duvel, Duvel Moortgat, Belgia. Kr 44,50/33 cl/8,5% alk (Basis) vil passe perfekt, med sin rike fruktighet, lett florale tone og fine tørrhet i avslutningen. 32467 Chimay Trappist White, Bieres de Chimay, Belgia. Kr kr 44,90/33 cl/8% alk (BU) preges av litt mørkere malttoner, men er fremdeles på den friske siden. Ettergjæring på flaske gjør at dette ølet er grumsete, og nytes best med bunnfallet. Smaken er krydret, med innslag av urter og lett ristede korn, nesten som ristet brød.
Av Ole Martin Alfsen