"Keep Crawford beautiful," formaner veggmaleriet over Main Street, også kjent som Lone Star Parkway. Kanskje er det bensinstasjonen som ikke lenger pumper bensin, det sikter til. Kanskje er det den pensjonerte barbersalongen, eller fengselsbygningen i bølgeblikk som svaier borte ved toglinja. Stort mer av sentrum er ikke å se, fordi en abnorm, gråsprengt kornsilo skyggelegger omgivelsene. I det minste er kafeen Coffee Station folksom og fristende. Og i hjørnet står bygdas store sønn og holder et øye med lunsjserveringen. – Han pleier å komme hit, sier Teresa Tillery med et nikk til papputgaven av George W. Bush. – Han pleier å komme hit og spise cheeseburger. Laura foretrekker frityrstekte jalapenos. Snart blir det klart at Teresa er republikaner på sin hals. Ikke minst er hun fornøyd med hvordan Bush junior har markedsført hjemtraktene fra Det hvite hus. – Han har alltid vært interessert i byen. Han snakker om den når han er på TV. I en av talene sine nevnte han at det lokale fotballaget var gått til statsfinalen. Dessuten inviterte han skolekorpset til innsettelsen sin.

Høflig herre

Tonen er den samme i suvenirbutikken i kvartalet bortenfor. "Luvya Dubya" og "W My President" går igjen blant slagordene, i likhet med "If you break it, you buy it". – Jeg har møtt mannen. Han er veldig høflig og hyggelig, forteller innehaver Jamie Burgess, som ikke vil la seg avfotografere. – "Selv om jeg ikke husker navnet ditt, husker jeg fjeset," sa han til meg en gang. Vi ser ham ikke så mye etter 11. september. Dette var før det. Det hører med at ranchen Bush kjøpte i 1999, ligger et kvarters biltur unna. Idet en diger veisperring og en grinete vaktpost seiler opp i horisonten, er det bom stopp. Trøsten er at alle du møter på strekningen, praktiserer "the hidy sign", selve symbolet på den berømte "southern hospitality". En finger av rattet og et nikk forteller deg at du er anerkjent som medtrafikant og -menneske. – Før var det sånn at du enten hadde en slektning her, eller så hadde du kjørt deg vill. De som kommer hit i dag, er jevnt over Bush-relatert, rapporterer Jamie, som fortsatt ikke vil la seg avfotografere.

Bush-arvtager

Hovedstaden i kretsen er Waco, mest kjent for Dr Pepper-brusen samt brannen som tok livet av 75 religiøse sektmedlemmer for 15 år siden. Men denne dagen er alt glemt. Selveste John McCain er på besøk. – Det er en uhyre skummel verden vi lever i. Jeg er bekymret. Jeg vet dere òg er bekymret! tordner han fra podiet. – Jeg tror den overhengende utfordringen i det 21. århundre er utbredelsen av radikal islamisk ekstremisme. Mine venner, dette er farlig. Mine venner, dette må stoppes! fortsetter han. Lovnaden om å skulle henge på Osama Bin Laden til "the gates of hell", treffer brukbart blink i Bush-Texas. Det samme gjør punktet om å skulle stanse uklarert innvandring fra Mexico. – Bygg gjerde! bæljer en ivrig sjel fra salen. – Vi bygge gjerde. Stol på meg, sir! repliserer krigshelten McCain.

Nøytrale nordmenn

Det går roligere for seg i Clifton, noen miles lengre nord på Highway 6. Gran og grønt ruller forbi; det minner aldri så lite om cirka Rogaland. Så var det hit Cleng Peerson fra Tysvær ville da han mobiliserte et dusin landsmenn fra Illinois midt på 1830-tallet. På "social club" for godt voksne sitter George Larson, tredje generasjons norskamerikaner fra "et eller annet sted på sørvestlandet". – Det er ikke mange igjen som snakker språket, eller som anser seg som fullblods nordmenn. Men folk verdsetter arven, hevder den tidligere læreren, nå museumsbestyreren. Politikk er han mindre opptatt av. Det gjelder den "norske" kolonien som sådan, mener han. Angivelig har den ingen definert presidentkandidat. – Vi er ikke spesielt begeistret for noen av dem. Vi avventer, for å si det sånn, sier Larson. Det faktum at Bush gjeninntar McLennan County etter to perioder i Washington, er heller ikke tema. – Han har vært der i ti år uten å besøke oss. Da skulle det ikke by på noe problem.

Obama-yeah!

Tilbake på kaffestasjonen er temperaturen stigende. Teresas sønn Evan Waddell (18) er nemlig begynt å yppe seg. På high school fikk han æren av å trykke Bushs hånd, forteller han. Den var vel dvask etter hans smak. – Jeg stemmer Obama, melder Evan, uten å overbevise med begrunnelsen. – Jeg vet ikke helt hvorfor. De fleste av vennene mine gjør det. Budskapet er imidlertid nok til å bringe opphavet ut av fatning. – Du må ikke si sånt! Det skremmer meg! utbryter hun lattermildt. Mor og sønn utveksler familiære blikk, før Teresa konkluderer: – Akkurat her får vi være enig om å være uenig.

Fakta om Crawford

* Ligger i McLennan fylke i Texas, snaut tre mil vest for Waco * Registrerte 789 innbyggere ved forrige offisielle folketelling * George W. Bush inntok sin Prairie Chapel Ranch, også kjent som "The Western White House", i 1999 * En annen av småbyens store sønner er rockegitaristen Ted Nugent * Nabobyen Clifton er kjent som "the Norwegian capital of Texas" * Mer informasjon på crawford-texas.org, crawfordtx.com og westernwhitehouse.org

Reise dit:

Fly: Gigantflyplassen Dallas/Fort Worth er et bra utgangspunkt for Crawford, Waco og Clifton. Både Continental og United Airlines tilbyr i skrivende stund billetter fra Oslo for under 6000 kroner tur/retur. Leiebil: Med forsikring starter leiebilprisene på 3000 kroner per uke. Fortsatt lav dollarkurs gjør det rimelig for nordmenn å overnatte i Texas, skjønt moteller og hoteller flest opererer med sesongavhengige priser.